mandag 30. juli 2012

Hallois!

Siden sist har jeg vært i kontakt med områderepresentant (tenker det er greit å være på godfot med vedkommende om det skulle hende meg noe nede i Spania), vertsfamilien (som kommuniserer gjennom vertsmor. Tror muligens det er hun som ønsker min tilstedeværelse høyest. Denne mistanken kommer av to grunner: vertsfamilien hadde to jente-utvekslingsstudenter boende hos seg det forrige skoleåret og familien består av tre herrer og kun én dame) og tidligere utveksligsstudenter i Alicante (deriblant de to tidligere nevnte som bodde hos familien min).

Avreise er 18. august og jeg kjenner det begynner å nærme seg. Jeg er optimist til de grader! Men på ett punkt er jeg søren meg pessimist, og det er punktet om pakkingen. At det forventes at jeg skal leve ett helt år i Spania ut av en tjuekilos koffert er jo helt sinnssvakt. Skal prøve å får lurt med meg en ekstra kolli...

Ellers har jeg hatt min aller siste dag på jobb, i alle fall for denne gang. Merkelig, men godt. Har ikke gjort annet denne ferien enn å jobbe og kaste bort tiden min på tullball.Uff, alt jeg hadde planer om å gjøre, men ikke fikk gjort. Hvor ble det av sommeren? Får bruke mine siste tjue dager meget effektivt!

Og apropos å bruke dagene effektivt; jeg tar meg en snartur til Tyrkia på fredag, jeg. HAHA, hæ?
Joda, jeg og en venninne fra jobben er drittlei norsk sommer, jobbing og alt som følger med så idag bestilte vi oss like gjerne en tur til Alanya, Tyrkia. Vi har lett og lett, og nesten gitt opp, i søket etter en billig restplass til en varm destinasjon. Etter mye frem og tilbake endte vi opp i Alanya for 3000 kr pers for en uke. Ikke verst om jeg må si det selv. At mamma og pappa har latt meg få lov til dette, ja, neste oppmuntret meg til det, er jo galskap. Men det er tegn på tillit, og tilliten deres skal jeg vise meg verdig (dere leser dette, ikkesant mams&paps?). Tror det kan bli helt superherlig! Om ikke stedet er herlig, er i alle fall jenta jeg reiser med det! Det kommer til å bli knall.

Men tilbake til dette med effektive dager. Jeg har tjue dager igjen til jeg reiser. Syv av de dagene tilbringes i Tyrkia. Altså har jeg 13 dager igjen i Norge totalt. Panikk? Njo, litt kanskje.

Det er ikke noe å få panikk for. Jeg har ikke noe å foreta meg i Norge nå uansett. I tur og orden de neste dagene reiser mine nærmeste venninner på sine egne utvekslinger, mamma og pappa drar for å sykle Italia på langs, på langs, og jobben min på Gina Tricot er jeg ferdig med nå. Alt og alle som jeg forlater nå er, om alt går som jeg vil, fortsatt her når jeg kommer hjem igjen i juni 2013 en gang. Og det er bare sånn 300 dager til, så det går fint.

Da har jeg vel igrunn fått sagt det jeg ville si for denne gang. Planen var at jeg ikke skulle bruke denne bloggen til annet enn utvekslingsprat, men kanskje jeg fatter mot og skriver litt om turen til Tyrkia også. 

Og eit lite bilete fra Hove som viser entusiasmen jeg føler nu!
Farvel, eller "elveda" som man sier på godt tyrkisk...