Me, myself and I gjør de to store spanske!

Så økonomiprøven på torsdag kan vi jo bare kalle en vits. Jeg satt der måpende som en eller annen idiotisk norsk utvekslingsstudent og ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. ALLE de timene med studering til INGEN nytte. Jaja, sånn er livet nå. Uansett, jeg snakket med læreren min, unnskyldte meg fordi jeg er mer eller mindre ubrukelig og han fortalte meg at "det ordner seg med tiden".  Hører jo det hele tiden så jeg får vel snart begynne å tro på det også!

Chingate, economía

Torsdag kveld dro jeg på treningssenteret med McKenna og tok to klasser. Den første var "body step" og jeg trodde jeg skulle dø av latter. Det er jo bokstavelig talt dans på en boks, og jeg og McKenna var totalt håpløse. Hjalp ikke på noen som helst måte at de kjekke spanske boler'ne hadde fått øynene opp for oss og sto utenfor og lo seg skakke. Jaja. Etterpå var det "body pump" og svetten, tårene, blodet og alt det der rant i elver nedover kroppen min. Hater det og elsker det.
Etter en vel overstått treningsøkt var det dusjing, fiksing og sykkel hjem. For andre gang på to dager presterte jeg å glemme nøkkelen min. HERREJESUS, ta deg sammen, kvinne!
Da jeg ikke kunne gå fra sykkelen i et ukjent nabolag ble jeg nødt til å spørre en ansatt om han kunne hjelpe meg med å få låsen kuttet. Jada, null stress. Her var det frem med kuttetang og noe heavy elektrisk maskineri (unnskyld, paps, men jeg har bare ikke tatt meg tid til å lære navnet på alle disse verktøyene som finnes) for å få den kuttet. Etter tjue min var låsen kuttet og jeg kunne sykle glad og fornøyd hjem til en intetanende familie.

Snille mannen hjelper meg å stjele sykkel.

Etter skolen på fredag dro jeg til Alicante for å finne meg et par høye hæler til helgens sprellerier. I el barrio finner du ikke en eneste jente som ikke har på seg femten centimeters høye hæler og det gjorde vel at jeg selv kjente presset til å gå til innkjøp av et par. I Norge bruker jeg aldri hæler og jeg tenkte det ville være galskap å drasse med seg et par til Spania for så å finne ut at jeg ikke kan bruke dem da jeg vil være to hoder høyere enn alle andre. Men i alle fall, jeg fikk kjøpt meg et par lekre saker i Alicante og gledet meg til å bruke dem senere den kvelden.
Da jeg i nitiden dro til Davinia for å gjøre oss klare for å dra ut i el barrio, fant jeg ut at hælene hadde vært en misgrep. Det første Davinia gjorde da jeg hadde tatt hælene på meg var å vise meg frem til foreldrene sine som begynte å le av meg som om jeg var en jævla sirkusfreak. Har de aldri sett en 1.85 høy blondine før, kanskje?! Vel, antakeligvis ikke... Det ble flate sko på meg med andre ord.
Den natten i el barrio må ha vært den beste natten jeg har hatt hittil i Spania. Den slår til og med de villeste eventyrene vi hadde i Madrid, og for det skal det mye til! Vi tullet i gatene, dro på de beste stedene, danset på bordene (neida, mams og paps, it's only a figure of speech), og koste oss til morgengry. Da vi i syvtiden oppdaget at det hadde begynt å lysne ute tok vi en taxi hjem til San Vicente. Jeg var så takknemlig for å ha en seng å falle sammen i og lykkelig etter en herlig natt.

Las chicas <3

Min rose!

Ingen tvil om at vi liker el barrio!

Denne helgen har virkelig vært helgen for de to store spanske: "Siesta" og "Fiesta". Da jeg kom hjem på lørdagen spiste jeg et herlig måltid med familien, hvor vfar var fast bestemt på å lure ut av meg hvor mange "spanske kjærester" jeg hadde fått meg den natten, før jeg gikk rett opp og sov siesta i flere timer. Måtte jo lade opp da enda en fiesta ventet meg samme kveld.
Da jeg våknet dro jeg til sykehuset i Alicante med venninnegjengen for å besøke Veronica som har operert den ene hoften. Stakkars Vero trodde hun skulle få én venninne på besøk og fikk seg et lite sjokk da syv til kom skrikende inn døra med fløyter, blomster, kosebamse og sjokolade. Mer sjokkert ble vel kanskje den nitti år gamle damen i nabosengen, men...
Veronica var veldig takknemlig og glad for at vi hadde kommet, og det hele var veldig hyggelig. I alle fall frem til Vero absolutt skulle vite alt om hva norske jeg hadde bedrevet med den forrige natten i el barrio, og jentene gladelig fortalte alt med stor entusiasme og mye latter. Putas (men på den gode måten)

Ingen kan si jeg ikke har vakre venninner!

Etter sykevisittet dro jeg hjem, ordnet meg og dro rett ut igjen for å møte Maddy i huset hennes. Der var hennes kanadiske familie på besøk og jeg ble brukt som tolk mellom de to familiene mens Maddy gjorde seg klar.. Hyggelig å bli roset for både spansken og engelsken min. Sånt kan jeg leve lenge på!
Bursdagsfesten var for to jenter, en som jeg ikke kjente overhodet og en annen som jeg kun har pratet med et par ganger. Det var altså veldig hyggelig å bli invitert! Ikke fullt så hyggelig var det at veldig få folk dukket opp og lokale var ganske stort, så det ble seende litt stusslig ut. Men jeg koste meg ved å snakke med noen hyggelige folk fra klassen og ved å vise frem mitt imponerende drikketalent som ligger i blodet mitt da jeg er en ekte "vikinga" og alt det der. I tretiden dro jeg hjemover i taxi og omtrent før jeg hadde kommet meg inn døra løp jeg til kjøkkenet og glefset i meg to skiver med peanøttsmør. Mmm, nattmat.

Alltid stemning med leopradstrømper!

Maddy  med en kopp større enn hennes eget hode

Idag har jeg igrunn bare slakket, vasket, bestilt hostel i Granada og gjort littebittelitt matte. Uff, det er mandag imorgen, men jippi - vi har fri på torsdag. Spanjolene elsker jo som sagt fiesta'er, så vi har fri 01/11 så vi kan feste oss ihjel på halloween. Barrio på onsdag = godt liv.

Gjør huset klart for Halloween!

Jeg føler en viss kjærlighet overfor spanjolene og deres fiesta'er!

Og nå til tankespalten:

Jeg digger meg selv. Jeg vet det er forkastelig og heller latterlig å skrive dette, men det er sant; jeg har begynt å digge meg selv. Det har seg nemlig sånn at jeg her i Spania har en haug med tid for meg selv som jeg bare bruker til å fundere, tenke, gruble og føre samtaler med meg selv. I løpet av all denne tiden har jeg sakte, men sikkert innsett at jeg har blitt min egen bestevenn. Jeg kunne levd godt med bare me, myself and I.
I Norge har jeg likesinnede mennesker rundt meg som ler av det samme, sier de samme dumme tingene og digger det, og det er kanskje noe jeg mangler her. Eller, det er ikke sikkert at jeg egentlig mangler det, det er bare det at språket hindrer meg i å være med på interne morsomheter og fra å selv kunne spytte ut festlige kommentarer i hytt og pine. Derfor har det blitt slik at jeg inne i mitt eget hode kommer med en haug morsomme morsomheter på norsk som får meg til å le og le og le og le, for så å tenke "Dæven, så morsom jeg er!". Dette kan jo kanskje virke litt stakkarslig for dere på utsiden, men for meg er det ypperlig for jeg synes jo selv at jeg er helt hysterisk festlig!

Sånn ved ettertanke kan jo dette også bety at jeg begynner å bli gal, for så gøyal er jeg tross alt ikke...

Nytt liv, porno, ståkarakter, mer studering og burugler

Lørdagen lå jeg i sengen og kosesov i en halv evighet. Det finnes ikke bedre en regn mot ruta om du ikke har noen planer for dagen. Etterhvert fikk jeg dratt meg selv opp av sengen og jeg fant ut at jeg var alene i huset. Kung. Satte av en eller annen grunn på Karpe Diem på fullt og sang høyt, mens handlingen fylte meg med en sånn rar glede som du kjenner i halsen. Om du har opplevde det, vet du hva jeg snakker om. Godt var det i alle fall. Det er det små gledene som gjelder, sant?
Etter flere timer med studiering (og litt kos) hadde regnet gitt seg og jeg tok meg en tur ut på den flotte, rosa sykkelen min. Den må jeg sannelig huske å ta bilde av så dere får sett den. Jeg syklet til et sportssenter og handlet en haug med treningsgreier. Ja, jeg husker at jeg så sent som i forrige innlegg skrøt av at jeg skal "rulle hjem" fra Spania. Men jeg løy. Jeg vil ikke rulle noen steder.. Så treningstøyet og matten og gymbaggen og vannflasken og alle de andre greiene jeg kjøpte markerer starten på et nytt og bedre (spansk) liv. Godteriet jeg endte opp med å kjøpe på nabobutikken da viljestyrken min er noe svak, markerer altså slutten på det gamle, dårlige livet når det er spist opp. Jeg sitter stadig å knasker det godiset, så det nye livet har ikke offisielt startet ennå...

Julen er kommet til Spania.

Om kvelden dro jeg til Vicky for å være med på jentekveld. Min første spanske jentekveld. Jeg er jo vant til at jentekveld betyr baggy bukser, latter, håret i floker, usminket ansiktet og en god haug godis, så jeg var vel ikke helt klar for det som møtte meg; fire stressa jenter som ikke visste hva de skulle ha på seg da de hadde bestemt seg for at vi skulle ut i "El Barrio". Nei, satan da. Men så kom jo lysten litt etter litt og plutselig var jeg kjempegira på å gå ut, i lånte klær eller ei. Da begynte det selvfølgelig å pøsregne og vi måtte bli hjemme... Men det var nok like greit. Vi satt i sengen til Vicky og endelig fikk vi ordentlig tid til å prate sammen. Før har de ikke virket så interesserte i meg og hva jeg har drevet med de siste sytten årene, men nå når alt var rolig og vi bare satt og pratet, stilte de en haug spørsmål og jeg fikk praktisert en hel del. Det var kjempehyggelig! Vi endte kvelden klokken to i leiligheten til Rocío etter å ha kjøpt godis, vandret litt, sett på porno og snakket med lillebroren hennes. Noe som skurret i den setningen der? Ja, det synes jeg også. Altså, nå skal ikke dere tro at alle spanske jenter ser på porno på jentekveld. Det hadde seg slik at en av jentene hadde kommet over en video av en mann med en penis så stor som en trestamme. Det var jo igrunn bare ganske interessant. Men det hadde vært tilstrekkelig med kun noen minutter, og ikke en halvtime.. Og de kunne kanskje slått den av da lillebroren på elleve kom inn i rommet! Men hey, det er jo bare meg.
Alt i alt, en veldig hyggelig kveld!

Cool gang

Hawt

Plukker candy

Skater i gangen

Søting.

Joda, så..

Søndagen var tidenes dag for å gjøre ingenting. Det regnet og regnet og regnet og regnet. Nevnte jeg at det regnet? Nei? For det regnet noe helt voldsomt! Jeg sov som en stokk i timevis, gjorde lekser og så en film. Snakket med mams&paps på skype i nesten to timer og, ja, det var vel det så vidt jeg husker.

Min vei til skulen (om parken er åpen)

På mandag fikk jeg meg tidenes overraskelse på skolen. JEG. BESTOD. HISTORIEPRØVEN. Du kan tenke deg jeg var kry da læreren leste opp for klassen at jeg bestod og jeg fikk applaus og oppmuntring fra alle kanter. Det føltes godt! Og enda bedre da de andre utvekslingsstudentene ikke bestod... mohaha. Men jeg må jo legge til at læreren har vært grei. Hadde jeg vært spanjol ville jo ikke dette holdt til en 1'er (1-10) engang (tror jeg). Men jeg kan leve med litt spesialbehandling da jeg faktisk er på utveksling, ikke kan spansk så godt og vet at disse karakterene ikke har noen betydning for meg senere så lenge jeg klarer å bestå fagene.

TOMA!

Etter skolen dro jeg, Maddy og McKenna til Alicante for å kjøpe bussbilletter til Granada. Woop, vi skal faktisk til Granada! Vi drar en langhelg i slutten av november og det blir bare oss tre jentene. Jeg gleder meg syk! All studering frem til slutten av dette trimesteret (som ender dagen før vi reiser) kommer til å være verdt det når jeg vet at Granada venter på meg i enden. De små gledene!

Senere dro jeg og McKenna på treningssenteret og sleit. Det gjorde godt for sjela. Pappa sier han er så glad jeg trener så mye, for det viser at jeg slekter sånn på ham.. Den mannen vet humor!!

Tirsdag etter skolen dro jeg på biblioteket og skrev en kommentar til følgende bilde:

Valle de Ordesa!

Presterte to sider med tettskrevet spansk etter flere timer med researching. Om fjompen ikke lar meg bestå, vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg! (Men med tanke på at jeg sist gang skrev en novelle istedenfor en kommentar og fikk en "Bien" og en "Que imaginación", altså godkjent på den, så bekymrer jeg meg ikke sånn altfor mye).
Jeg jobbet deretter med økonomi en god stund før jeg dro hjemover i syvtiden, for så å fortsette å lese økonomi. Økonomi på spansk er et jævla drittfag, unnskyld språket. Læreren oser av kunnskap og han tror virkelig at vi alle forstår hva han snakker om, men når spanjolene ikke skjønner bæret er det jo ikke rart jeg sliter. Likevel liker jeg læreren veldig godt for han vil så gjerne at vi, jeg og McKenna, skal lære. Problemet er bare at han ikke har hatt utvekslingsstudenter før og han gir oss altfor vanskelige materialer å jobbe med. Jeg er fortvilet. Rett og slett.
Idag ble jeg derimot litt lettet for Alejandro, som han heter, har bestemt seg for at vi skal ha en annen prøve enn den de andre studentene skal ha. Altså, om jeg bare fortsetter å stå på som jeg har gjort til nå så kan jeg jo ha en mulighet til å bestå denne prøven (som er imorgen.. og jeg mangler "bare" å lese ett av to temaer. Snakkes)!

Viser STOLT frem notatene mine.

Jeg hadde egentlig de planene for dagen. Jeg skulle dra på biblioteket, så på "step" og deretter på volleyballtrening. Så fant jeg ut at jeg hadde glemt nøkkelen til sykkellåsen, som jeg hadde låst fast sykkelen med. Altså måtte jeg GÅ hjem før volleyballtreningen, som tar sted på skolen), for å hente nøkkelen og deretter hente sykkelen.

Hater, hater, hater å gå hjem! Er for utålmodig for sånn dritt..

Synes synd på typen som tråkket i den. Den lukter stadig

Skoleveien min..

Men da jeg kom hjem skulle vi plutselig ut og spise på restaurant fordi den tidligere utvekslingsstudenten, Dora, har kommet. Det var kjempehyggelig å spise ute alle sammen og jeg tror det kan bli fint å ha tidligere student i huset de neste ti dagene!

Nå skal jeg straks fortsette med økonomilesingen min, men først må jeg bare lufte en tanke. I Norge har vi en generelt pen befolkningen. I Spania har befolkningen generelt et okei utseende. I begge land finnes de helt unike, nydelige perlene. Derimot er ikke de sinnssyke buruglene du kan støte på i Spania å finne i Norge. Vi snakker de laveste, bredeste tykksakene med hårete føflekker og tenner i alle retninger, rustent, tynt hår og små, stikkende griseøyne. Puaj (æsj på spansk). Så finnes det også en stor majoritet på skolen min av unge typer med krusete tykt hår, Adidas joggedress i silke, vulkanske berg av noen kviser og reggis som blender forbipasserende og får barn til å hyle av redsel. Jeg overdriver overhodet ikke! Og om jeg gjør det så unnskylder jeg det med at min bestemor alltid fortalte meg at overdrivelser gjør en historie bedre.

Og med bilder av de tidligere beskrevne typene i hodet forlater jeg dere til fordel for skolearbeid. O, heldige meg!

Bare littebittelitt følelser jeg finner nødvendig å dele med dere:

1. Følelsen av å snart skulle omkomme av blodtap, men å ikke ha flere tamponger. 
2. Følelsen av å bli fortalt at jeg må ta ut alle klærne mine av klesskapet fordi den tidligere studenten trenger skapplass...  for ti dager.

Flittig, vittig og tankefull

(Skrevet igår)

Enda færre elever dukket opp på skolen på onsdag og jeg satt der og tenkte for meg selv "hvorfor i alle dager er jeg her da?!". Det er jo ikke som om jeg faktisk lærer noe der enda, men unntak av i matematikk og geografi. Ai. Men dagen gikk i alle fall. Etter skolen skulle jeg egentlig ha vært med på treningen til skolens volleyballag, men armen min gjorde så satans vondt (fra vektløfting, blunk blunk) så jeg måtte stå over. Dro heller til mitt kjære bibliotek og leste historie. Er det rart jeg blir lei av å lese historie når jeg må lese ett avsnitt ni ganger for å faktisk skjønne det, og når jeg så er ferdig med å lese en side eller to så har jeg glemt alt sammen igjen? Nei, jeg vil selv påstå at det er greit å bli lei da. Etter noen timer endte jeg opp i kosestol med beina på et bord og Harry Potter i hånda. Det livet kan jeg like!

Hva jeg gjør i Castellano (mens de andre elevene krangler)

Jeg skal trille hjem.

Yumnum

Ingen kan si vi ikke er vakre i alle fall...

Noen har tagget navnet mitt på biblioteket allerede. Det kan likes.

Autfait

Etter den "harde" studeringen min bar det videre for å møte McKenna og Maddy. Vi skulle egentlig spise fro-yo's, men endte opp med å kjøpe oss en haug med bakverk og sette oss på en Plaza og bare nyte. Vel, egentlig kritisere mer enn å nyte. Spansk bakverk er ikke "all that".

Om kvelden dro jeg hjem og hadde en hyggelig stund med familien før jeg gikk opp på rommet mitt og koste meg langt uti sene nattestimer da jeg ikke hadde skole den påfølgende dagen.

Igår skulle jeg igjen til biblioteket for å lese historie (jeg har nevnt at jeg hadde stor historieprøve idag, sant?). Skole skinte og jeg satte meg for første gang på buss 45 fra Los Girasoles til San Vicente. Bussjåføren må jo bare ha vært en av de greieste spanjolene jeg har møtt hittil. Han gamle mannen som satt på et stykke av veien også for den saks skyld. Han spøkte med at han kanskje skulle sitte på et par stopp til da han endelig hadde fått et slikt hyggelig, pent, ungt selskap! Sånne spanjoler vil jeg treffe flere av. De spanjolene som har litt sånn landsbysjarm over seg. Som ikke er redd for å ta kontakt og som er åpne og ærlige og morsomme. Hvor kan jeg finne flere av disse typene?! 

Jeg var vel på biblioteket og leste i hele fire timer før jeg igjen dro for å møte McKenna og Maddy. Vi dro til El Campo som er et kjøpesenter i utkanten av Alicante og shoppet. ENDELIG. Halleluja. Jeg savner, savner, savner å jobbe i klesbutikk. Klær gjør meg glad, men det å måtte gå med de samme klærne dag inn og dag ut gjør meg heller deprimert...

Idag gikk skolen for så vidt fint og fort forbi. Historieprøven gikk jo til dundas og jeg tror jeg ville prestert likt selv om jeg ikke hadde brukt et halvt døgn på biblioteket på å lese meg opp. Jeg har i alle fall gjort en innsats og læreren kunne jo se det utifra notatene mine. Historielæreren (som hittil egentlig bare har vært en dritt) skjønte halvveis inn i prøven at dette ikke kom til å føre til noe godt for oss utvekslingsstudentene, så han gikk til hver og en av oss og sa at det holdt om vi bare skrev hva vi hadde forstått av tekstene (prøven var en kommentar av to sinnssvakt vanskelige tekster fra 1800-tallet...). Det var jo greit nok, selv om jeg ikke kom opp med mer enn åtte-ni setninger av den grunn. Heldigvis var ikke vi de eneste som sleit; to andre jenter i klassen brøt sammen i gråt etter prøven. Dette er avgangsåret for spanjolene og de er nødt til å bestå alle fag for ikke å repetere året (som det allerede er en god del i klassen vår som gjør..). Spansk skole er ikke for sveklinger.

Etter skolen dro jeg hjem, sov og spiste, før jeg så dro ut i Alicante med Lucas. Der møtte vi noen av vennene hans og hang litt rundt. De var veldig hyggelige og jeg fant det veldig mye enklere å fungere sosialt og være mer meg selv (sammen med helt ukjente mennesker som snakker til meg på hurtig spansk) da Lucas var der med meg. Håper Lucas nå har innsett at hans "lille"søster er knall og sosialt velfungerende, og senere vil invitere med meg når han skal henge med vennene sine. Problemet er bare at Lucas er med i en ungdomsgruppa som han henger med 24/7 og der har han også alle vennene sine. Nå skulle jeg da kanskje bli med i denne gruppa, men det viser seg at den er full og at jeg står på venteliste.. Så mye for et sosialt liv da.

Fra Alicante dro jeg rett til San Vicente for å ta meg en dukkert, aka å svømme i svømmebassenget på treningssenteret. Svømte godt og hardt i en halvtime før jeg ble jaget ut av bassenget fordi jeg ikke hadde på meg badehette. Nei, vær så vennlig a. Badehette. Og da jeg beklagende og skamfull gikk opp av bassenget fikk jeg mer kjeft fordi jeg ikke hadde dusjsko på. Herregud da. Skal ikke være lett!

Og ikke nok med det startet tidenes største regnskyll når jeg syklet hjemover, kun iført hvit singlet selvfølgelig. "Teite nordmann" var blikket folk sendte meg.

Akkurat i dette øyeblikk ligger jeg i sengen og reflekterer over livet. Livet er fint. Jeg liker livet. Mitt. Jeg liker livet mitt. Jeg ville ikke hatt livet til den spanske ungdommen som etter en eviglang videregående fortsetter å bo hos mor og far (no offense mams&paps) i i alle fall fire år til og starter rett på dyre studier. Jeg er så glad jeg bor i Norge hvor vi har en velfungerende stat, en god økonomi og gode ordninger for ungdom. Jeg skal aldri igjen klage over at skolepcen min ikke har CD-rom, at skolebøkene vi får låne gratis er tykke og mange, eller at muligheten til å bevege seg utenfor skolens område er en unødvendig gode da vi bare ender opp med å kjøpe boller på rema uansett. Vi har det så godt, vi. Og nå sammenligner jeg oss med Spania, ikke med et eller annet tilfeldig u-land. Så, ja, vi har det godt!

Men utveksling er litt hardt da. Jeg vet jeg frivillig har sendt meg selv ned hit og jeg angrer ikke overhodet for jeg har det så godt, så, men det er tøft til tider. Hittil har alle tre utvekslingsstudentene (meg, McKenna og Maddy) hatt oppturer og nedturer som av en eller annen grunn får forsterkede reaksjoner her. Det er mye nytt å skulle bli vant til, nye skikker å føye seg etter, mange mennesker å prøve å komme i kontakt med, utallige verbtider å skille mellom, en god del savn å jobbe med, mange tanker å sortere og mange tårer å tørke vekk. En av de første dagene gråt amerikaneren i timen fordi hun ikke forsto et ord som ble sagt, i forrige uke grein jeg fordi jeg simpelthen ikke maktet mer økonomi på spansk og idag gråt kanadieren fordi hun hadde fått nok av det meste. Men idag lo jeg til jeg hikstet, og McKenna smilte hele tiden fordi hun gledet seg sånn til helgen. Og etter Maddy hadde tatt seg tid til å klarne tankene litt var hun tilbake til sitt lykkelige jeg. Opp og ned. Hele tiden. Tidligere utvekslingsstudenter husker det så godt, nåværende kjenner på følelsen akkurat nå, og kommende studenter vil bli mer en godt nok kjent med den når deres tid kommer. Jeg er kun to måneder inn i kurset mitt (igår var jubileum!), så jeg vet ikke hvordan det vil utvikle seg og hvordan det vil ende. Jeg vet på en annen side at alle de tidligere utvekslingsstudentene jeg har snakket med, på det sterkeste har anbefalt meg å dra. De sitter igjen med så mange gode minner og så bra språkkunnskaper at de ikke ville vært foruten året, og det skal ikke jeg heller ville vært. Jeg skal elske dette året, bare gi meg litt tid så skal dere se!

Nå skal jeg stille og og rolig og lykkelig sovne til lyden av trommende regn på spansk jord utenfor vinduet mitt. Buenas noches!

(Nedturen med det ellers så deilige regnet er jo at nettet ikke ville fungere.. innlegget ble i alle fall skrevet igår, 19/10, kl 2300)

Jeg spinner og spinner og ender opp som en tilbakestående padde

Pappa lærte mg å aldri rope "ulv, ulv", men herregud, "ULV!!". 

Lørdag ble leksedag og på kvelden dro jeg ut i San Vicente med samme jentegjengen som på torsdagen. Vicky hadde bursdag den følgende mandagen, så jentene hadde stelt i stand overraskelsemiddag for henne. Vi dro på en pizzeria og spiste pizza og senere oreokake. Vellykket! Planen var så å gå ut en tur i San Vicente, men plutselig fikk en av jentene for seg at vi rett og slett bare skulle dra til el barrio i Alicante istedenfor. Dette ble det stemning for, men da bursdagsjenta ikke fikk lov av sin far dempet dette stemningen igjen for de fleste... med unntak av to. Og de dro. Og da ble det dårlig stemning da. Fikk høre at jeg hadde vært vitne til min første krangel av mange kommende. Jeg får stålsette meg for det var ikke et særlig pent syn..
Å være med jentene gikk veldig fint. Selv om vi er mange og jentene snakker høyt og fort får jeg med meg det meste de sier. Det å på sparket skulle skyte inn en kommentar til noe som blir sagt er heller uaktuelt foreløpig, men virkelig; språket kommer seg nå! 

B-day girl Vicky!

<3

Vakker spanjol!

Gjengen!

de fineste!

Søndagen gikk med til lekser, en liten joggetur (halleluja da) og avslapping. Høydepunktet på dagen var å skype med min fine lille Newzealandske rose, Solveig. Var så godt å bare le og tulle og snakke norsk og drømme om fremtiden som vi ALLTID har gjort. Tredjeklasse blir ikke et så altfor vondt år kjenner jeg!! Åh, vent, det er jo bare hvis jeg får fortsette i tredjeklasse når jeg er tilbake igjen... Har seg sånn at fagene er vanskelige selv om jeg leser side opp og ned. Det er liksom noe med det der at det er litt vanskelig å lære seg et stoff om det er likegyldig for deg om det var skrevet på urdu, swahili eller spansk.. Det hele virker litt håpløst må jeg innrømme. Men frustrert (og stille grinende) sendte jeg en fortvilet melding til mams&paps og de ringte meg med en gang og roet meg ned. Det hjalp! "Vi anbefaler å ikke ha kontakt med familiemedlemmer de tre første månedene av utvekslingsoppholdet," HAHAH, fuck Aspect, de har visst aldri vært på utveksling og opplevd hvor alene man kan føle seg og hvor GODT det kan være å snakke med fornuftige og kjærlige foreldre.. 

Lagde også bildegreia over pulten på søndag. Kreativ mtf.

Etter skolen igår dro jeg og McKenna ut for å finne oss et treningssenter (for andre.. tredje?? gang). Vi gikk til et vi hadde fått anbefalt av flere bekjente, men da vi kom dit var det bare så vidt vi fikk et glimt av de siklende, svettende mannebeina gjennom testosterontåken som lå tett i lufta. Uaktuelt. Vi var så knust at vi tenkte det ville være bedre å bare gå å kjøpe fro-yos enn å fortsette den håpløse jakten. Jeg var likevel fortsatt sugen på å svette litt, så vi gikk litt til og DER; der fant vi det. Vi snakker Spinning, Pump, Body Step, Gap, Fitball og Balance, samt svømmebasseng og treningsrom. Prisen var litt stiv, men det er jo en investering i kropp, sjel og et liv utenom lekser og skole. Vi ble like gjerne med på Pump time siden vi allerede var der og idag kunne jeg såvidt løfte armene. Det er fint! 

De la til et bilde som kanskje viser meg, og de klarte nesten å stave navnet mitt. Det er ikke verst!

På skolen vår denne uken har elevene egentlig tre dager med streik, aka tre dager gyldig fravær. Greia er at i segundo de bachillerato som ikke bare er mitt trinn, men også avgangsklassen forventer lærerne at du tar skolen såpass seriøst at du heller velger å komme på skolen enn å streike for rettighetene dine. Alle de andre trinnene på skolen streiker alle tre dagene, mens mitt trinn mest sannsynlig bare streiker på torsdag (da vi har stor historieprøve på fredag...). Vi utvekslingsstudentene føler jo ikke at vi kan gjøre noe særlig annet enn våre klassekamerater, så vi møter opp på skolen og er flinke. Litt nedtur når halve klassen bestemte seg i siste øyeblikk at det ville vært fint med noen ekstra timer med søvn, og droppet skolen likevel. Jaja, i alle fall ser nå vi utvekslingsstudentene ivrige nok ut!

Men hei! "ULV, ULV!" Jeg tror jeg dør. Jeg dro på spinning idag etter skolen og det var ikke hardt, neida, det var nådeløst og brutalt og det hadde dannet seg en pytt av svette, blod og tårer under sykkelen min iløpet av de førtifem minuttene vi holdt på. Herremin. Gjett om jeg skal streve med å gå imorgen a. Men igjen, investerer jo bare i en frisk kropp, en glad sjel og en opptatt hverdag.  
Etterpå gikk jeg på biblioteket her, som viste seg å være helt nytt og kjempekult, og satt på pcen, gjorde matte og spiste plommer. Og mandariner. Og begynte å tenke på julaften, som igjen fikk meg til å tenke på at jeg skal være her i enda 229 dager som altså betyr at jeg ikke får feiret jul med familien min.... Nok om det! 

Dumme mandarin.

Tror biblioteket kommer til å bli en god venn av meg. Det var så stille og så god stemning at jeg fikk lyst til å sitte der i evigheter og lese spansk Harry Potter. For jeg forstår satan meg Harry Potter på spansk. Jeg er sjeleglad! 

Min nye venn!

Noen andre ting å være sjeleglad for: 

1. Klassen min drar på klassetur i mars og jeg skal mest sannsynlig bli med dem. Foreløpig står destinasjonen mellom Roma/Firence eller Budapest. (Go Buda!)
2. Jeg har fått lov av foreldre og organisasjon til å dra til Granada i slutten av november med Maddy og McKenna. Så så snart de får tillatelse de også blir det planlegging og bestilling og sommerfugler og regnbuer og enhjørninger!!
3. Moren (familien?) til min bestevenninne Hanne kommer nedover om en to ukers tid og da skal vi møtes i Albir. Ikke nok med at jeg får se kjente og kjære fjes, de skal også ta med diverse rusk og rask fra mams&paps (som jeg håper legger ved noe spesielt og kreativt til meg). 
4. Jeg tror det mest sannsynlig blir tur på meg til Madrid på nyttårsaften for å besøke jentene og tidligere vertsmamma Pilar!
5. Jeg og min kjære, gode bestevenninne Anna som oppholder seg i Tyskland, Siegen, dette året drømmer om en tur sammen til London (eller noe slikt) i April. Det. Hadde. Vært. Fantastisk! 

Nå er jeg dødsens sliten, selv om jeg har sovet en heller lang siesta, og jeg har et valg å ta; 1) lese Harry Potter på spansk og etterpå føle meg som en spansk gudinne eller 2) gjøre matte og lese økonomi og etterpå føle meg som en relativt tilbakestående padde. 

Virker som et lett valg? Vel, joda. Det blir i alle fall nummer 2 da jeg ikke ønsker å repetere andreklasse.. fml, over og ut. 

Skrekkopplevelsen og en virkelig, virkelig bra kveld på byen!

Sa jeg at jeg fikk igjen en prøve i geografi (om “comunidades” og alt det der) og hadde alt riktig? Nei? Vel det gjorde jeg i alle fall.

Overbevist om at Alexander tok på seg denne tskjorte for å feire min gode geografiprøve!

På onsdag dro jeg ut i San Vicente med Maddy og McKenna. Vi skulle egentlig gå rundt og kjøpe litt nødvendigheter som kladdebøker og markører, men vi endte opp med å kjøpe oss en haug med kindersjokolade og sette oss i et lekestativ og bare prate istedenfor. Det var veldig, veldig hyggelig! Og noe merkelig da det var en litt for gammel jente (som minnet noe om Esther fra “The Orphan”) som sirkulerte rundt oss og gjorde oss ukomfortable..

Herlige Maddy og jeg leker oss!

Creepy faktor.

Kindersjokolade dyppet i peanutsmør og mer creepy faktor!

Etter lekingen vår var klokken blitt mye og vi skulle hjemover. På veien tok jeg noen bilder, som jeg trenger i forbindelse med et bibliotekkort, i en fotoboks. Jentene sto utenfor fotoboksen og ventet mens jeg tok bildene. Da jeg var ferdig oppdaget jeg at jentene var borte, og det samme var vesken min. “Hehe, morsomt,” tenkte jeg og begynte å se rundt meg for å finne tullingene. De sto bak et hjørnet og lo godt av meg. De lo ikke så mye lenger når jeg spurte dem om hvem av dem som hadde tatt vesken min, ingen av dem hadde den og det gikk opp for oss at noen hadde stjålet den.. Oppløst i tårer over at vesken med min nye mobil, bankkort, nøkler og penger hadde blitt frastjålet meg gikk jeg rådvill opp og ned i gaten og bannet høyt. McKenna derimot løp etter en mann hun hadde sett løpende fra stedet noen minutter tidligere. Plutselig kom det en politibil forbi, jeg forklarte saken for politimennene og de ba oss om å sette oss inn i bilen og kjøre oppover gaten for å se om vi kunne finne vedkommende som hadde tatt vesken min. McKenna dukket plutselig opp med vesken min over skulderen og et trist ansiktsuttrykk. Jeg stormet ut av bilen og idet jeg grep vesken fortalte hun meg at alt var der, unntatt mobilen, bankkortet, nøklene og pengene. Altså alt det som var viktig for meg. Jeg åpnet febrilsk den lille sidelommen i foret av vesken og fant til min (unnskyld språket) helvetes store glede ALT sammen. Alt. ALT! Jeg grein enda mer og klemte enhver person rundt meg (i tillegg til McKenna, Maddy og den ene politimannen, inkluderer det de fem eldre skikkelsene som hadde samlet seg for å få med seg hvorfor den blonde jenta sto midt i gaten og gråt) for ikke å falle sammen.

Altså, bare tanken på å skulle sitte i Spania uten mobil og uten bankkort var nok til å få meg til å knekke. Og det gjorde det ikke så veldig mye bedre at om mobilen hadde blitt stjålet så ville det vært den andre stjålne på to måneder. Og at jeg sikkert ville fått en helvetes regning da familien hadde måttet bytte lås på hus og port her..

Men hvordan gikk det til at dette endte godt? Jeg aner ikke. Tyven hadde tømt ut vesken min på bakken og antakeligvis ikke fått med seg at det fantes en innerlomme med verdisaker i, og derfor bare løpt sin vei så fort som overhodet mulig. Jeg er lykkelig, men har fått meg en real lærepenge. Og en real støkk.

I går dro jeg og McKenna ut med de samme jentene som jeg dro ut med på Medio Año. Jeg dro til McKennas leilighet i nitiden og vi gjorde oss klare der. Det var så hyggelig å gjøre noe som minnet meg om hjemme. Å ordne seg sammen før fest er mer eller mindre tradisjon i jentegjengen.. og jeg savner det! Familien til McKenna liker meg visst veldig godt, kanskje fordi jeg fungerer som et oversettingsverktøy mellom familie og student, og har fortalt meg at jeg er velkommen til huset deres til enhver tid. Det er rett og slett utmerket for da kan jeg sove der etter jeg og McKenna har vært ute og rølpet!

Jeg og amerikaneren min gjør oss klare med yoghurt-masker. Ikke prøv dette hjemme; ansiktet ditt kommer til å lukte råtten yoghurt en god stund i etterkant..

Klokken tolv møtte vi de andre jentene på busstoppen og praten satt mye løsere denne gangen enn sist. Det var deilig! Jentene så på hverandre og lo og sa “qué cabrona” (“for en hore”) om meg, og det er praktisk talt det samme som å bli godtatt i gjengen (vet det høres kanskje rart ut, men slik er det altså..). Føles godt! 
Bussen som møtte oss på busstoppen var et syn verdt å se. Herregud, vi snakker langbuss så stappings at vi så vidt fikk plass innenfor dørene og vi ble skviset mellom diverse illeluktende og godtluktende, stygge, og pene, tykke og tynne mennesker. Det var en opplevelse. Bussjåføren droppet å plukke opp mennesker på busstopper som allerede var fulle, men stoppet for enslige typer. Hver gang en ny person skulle på gikk det klagesang og banneord gjennom hele bussen. Du kan bare tenke deg til hvilket rabalder som oppstod da bussjåføren stoppet for den mildt sagt overvektige typen som nettopp hadde kommet svettende ut av et treningssenter. Jeg var selvfølgelig så heldig å stå nærmest døren så resten av turen ned til Alicante sto jeg og tykkemann i tett, svett og lidenskapelig omfavnelse.

Da vi ankom Alicante gikk vi til trappene til slottet (som jeg tidligere har tatt bilder av da jeg gikk på fottur opp dit) og hadde botellón med resten av Alicantes ungdom. Som en påminnelse er altså botellón et spansk fenomen der ungdom samles i gater, på plaza’er og i parker og rett og slett drikker alkohol. Plutselig dukket politiet opp og stilte seg nederst i trappen og helte ut drikken til enhver forbipasserende. Det finfine er at det ikke finnes en annen vei ned enn den, forbi politiet, med mindre du har lyst til å gå hele veien opp til slottet og så ned igjen på en annen side. Altså; det finnes ingen annen vei ned. Drittpoliti. Det var heldigvis ikke verre enn at jentene måtte kjøpe ny drikke og vi måtte finnes oss et annet sted å være, men det var jo irriterende likevel. 
I lange timer satt vi jentene og sang, snakket tull og koste oss gløgg. Jeg hadde det topp og spansken gikk min vei! Etterpå gikk vi til El Barrio som var stappfull av mennesker i godt humør. Resten av kvelden bestod vel kort sagt av dansing på klubber, vandring i gatene, kosesnakk ved havnen og én euros burgere på BurgerKing. Da vi var hjemme igjen hadde vertsfaren til McKenna alt stått opp. Mer trenger jeg vel ikke egentlig si om det...  

Halla!

Veronica (som jeg sov hos sist), Adrianna, Vicky, Davinia, meg og McKenna

Gode jenter!!

Bra gjeng!!

<3

Davinia, meg, Rocío og McKenna <3

I dag er det festdag (La Hispanidad eller noe slikt) og vi har hatt naboer over på besøk. Det var veldig hyggelig å møte venner av familien, og vi spiste en absolutt herlig paella! Formen var kanskje ikke helt på topp, men det var stemningen! Jeg og Lucas har fått oss noen seriøst interne spøker og jeg klarte rett og slett ikke slutte å le. Godt!

Kan leve med det.

Planen i dag var egentlig å dra til Alicante å longboard’e, men det regner så det ble det ikke noe av. En av jentene fra i går, Vicky, sendte meg en skrekkslagen melding på Whatsapp for litt siden og sa at jentene skulle ut igjen ikveld og at jeg rett og slett bare måtte være med. Ja, det hadde vært dritgøy og jeg vil mer enn gjerne sosialisere meg, men hadde du hatt mitt hode i dag ville du skjønt hvor mye skrekk den meldingen satte i meg. Endte heldigvis med at jentene utsetter det da været ikke tillater hverken botellón eller gatevandring. Takk og lov.

Det blir heller en rolig kveld hjemme med familien og det passer meg utmerket!

Ha en herlig helg!