God jul, godtfolk.
Julen er overstått. Jeg har tilbrakt min attende julaften i Spania, Alicante, San Vicente del Raspeig, Calle Naranjo. Det har vært en helt ny opplevelse. En opplevelse jeg antakeligvis vil huske for alltid. Ikke fordi jeg syntes julen var så himla fantastisk, men fordi jeg lå ved bassengkanten og solte meg den 24. desember. DET synes jeg var ganske så himla fantastisk. De siste dagene før jul gikk med til juleshopping, joggeturer, solig, cafébesøk og byturer.
 |
| HAH, det vanlige. |
 |
| Ute og jogger med en tass dere snart skal bli kjent med. |
Fredag var jeg på byen med jentene og selv om selve natten ikke var sjukt vill, var bildene i etterkant det, og da er hele kvelden plutselig totalt verdt det (dog de bildene blir på kameraet og ikke kommer ut på nett).
 |
| Bare folk man møter når man er ute og har det sjovt. |
Lørdags formiddag gikk med til å gnaske pepperkaker og synes synd på meg selv fordi jeg ikke fant meg en kjekk Don Juan på byen natten før og jeg avsluttet kvelden med trøste-kinamat med McKenna i San Vicente.
Søndagen gikk med til å kjøpe de siste julegavene og selvfølgelig til å ligge noen timer ved bassengkanten og sole meg. Klager ikke.
 |
| Mine bleiker stumper steker. |
 |
| Kinamat mmm |
På julaften våknet jeg til strålende sol og varme temperaturer. Jeg hoppet ut av sengen og tok meg en joggetur før jeg deretter la meg litt ved bassenget og sendte julehilsen hjem:
 |
| Hilser god jul fra bassenget |
Etter hvert ble det tid for julevasken og jeg fikk i oppgave å feie hagen. Feie hagen, sa du? Jupp, feie hagen. Er veldig sjelden jeg har feid hagen på julaften, men det er også veldig sjeldent jeg tilbringer julen i Spania, så det får gå. Plukket, og spiste, min aller første appelsin fra hagen og følte meg heller stolt.
Så gikk tiden plutselig veldig fort. Jeg laget laks og eggerøre til tapas-julebordet og ryddet og dekket bord. Deretter ble det litt god, gammeldags familiekrangling og jeg pilte opp på rommet mitt for å slippe å bli dratt med ned. Satt og lakket neglene mine og hørte på “I want to og hoome for Christmas, let me og hooome this year,” og i sammen øyeblikket tikket det inn bilder på mobilen fra alle kanter av glade mennesker i snøfylte omgivelser med pinnekjøtt og ribbe på middagsbordet. Fuck you Maria Mena, fuck you sosiale medier i et trist øyeblikk.
Halv ti kom gjestene (totalt var vi 9) og alt ble veldig hyggelig. Prat, latter og god mat. I sånne familiesammenhenger kjenner jo alle hverandre veldig godt, unntatt meg, så det er ikke så mye jeg selv får pratet, men jeg sitter jo og lytter og nikker og smiler. Var koselig! Maten vi spiste var heller annerledes, og kanskje litt skuffende, enn den jeg har spist de tidligere sytten julene jeg har opplevd. Vi hadde gresskarsuppe, pølser (chorizo og salchichas), ost (manchego og gouda), frityrstekt feta (spesielt fra Venezuela der Pepi ble født), laks og eggerøre (á la Marianne), noe pizzalignende greier med grønnsaker på og forskjellige hjemmelagde kremoster og brød. Det var digg alt sammen, men det skal jo sies at det hverken var pinnekjøtt eller medisterkaker.
Deretter ble folk utålmodige og ville åpne gaver, og det foregikk på det merkeligste vis; alle fikk utdelt ALLE gavene sine og så åpnet man som ville dyr. Jeg er vant til å åpne en og en gave mens alle andre ser på og smiler og nikker oppmuntrende. Deretter takker man og snakker litt om gaven. Her hørte jeg så vidt ett takk over rippingen av papir. Merkelige greier. Resten av kvelden var hyggelig med småfeiring av storebror som fylte atten over midnatt.
Jeg var på ingen måter så trist som jeg hadde forventet å være på årets familiedag, og det tror jeg rett og slett var fordi jeg hadde innstilt meg på at dette ikke var jul – bare en litt spesiell mandag.
 |
| Dette treet spiller også musikk om noen lurte. |
 |
| Nam |
 |
| Nam |
(Har en haug bilder på kameraet, men jeg er rett og slett for lat til å ordne med det nå. Kommer kanskje en christmas-special senere)
Dagen derpå dro vi til vbestemor og feiret Lucas sin bursdag med mat og sang og kaker. De synes det var veldig stas at jeg sang, og danset, den norske bursdagssangen! Senere dro vi på kino hele familien og så Hotel Transylvania. Kosekos. Da jeg kom hjem igjen fikk jeg endelig skypet med mamma og pappa, og bestevenninne Hanne. Det er liksom ikke nok å bare sender meldinger i juletiden, da skal det skype til!
Den 26. dro jeg til Alicante med McKenna etter å ha jogget og solt meg. Vi dro på stranden i solnedgangen og så på det vi ikke helt har godtatt som “byen vår” forsvinne i skyggene av et gyllent sollys. Det føltes litt mer som byen min med en gang. Igjen med meg og disse overveldende omgivelsene mine…
På kvelden dro vi og tok oss noen øl på La Rambla. Det er fint å sitte der, to blonde og “ensomme” utlendinger . Det skal liksom ikke så mye til før spanjolene kommer over og spør om å få akkompagnere oss.
 |
| Jogger iført julegaver |
 |
| Churros foran isskøytebanen |
 |
| Etter noen øl forvillet oss inn i en katedral. McKenna korset seg for bestemoren hennes er sikker på at hun ender i helvete. Kos. |
I går må ha vært tidenes opptur. Jeg og Maddy kom oss ned til Alicante i tolvtiden og dro rett på stranden. Ikke engang i mine villeste drømmer hadde jeg forestilt meg at jeg kunne kaste tøyet og legge meg til rette på stranden i Alicante den 27. desember. Det var ubeskrivelig, magisk og herlig, og jeg begynner sakte, men sikkert å tenke varmt om denne byen. Bikinien lå igjen hjemme, men i shorts og bh kom jeg meg en lang vei… hele fire meter ut i havet!!! Herlig.
Det vi hadde sett for oss som grisepiknikk på stranden med baguett og skinke og chorizo, endte med en eneste lang sjekkerunde. Det er ikke innbilning eller fantasier, det er fakta; guttene her er sprø. De kom trafsende i grupper, gruppe etter gruppe, og spurte om å få ligge ned med oss (for å sole seg på stranden altså). Det gikk til de lengder at vi ikke lenger kunne hverken engelsk, spansk, norsk, fransk eller italiensk da de spurte oss om hvilket språk vi foretrakk å snakke på. Og jo, vi endte også opp som lesbiske russere. Ikke at det skremte vekk for mange av gutta…
 |
| Gættæ jeg snakker om |
I skrivende stund sitter jeg på utecafé i Alicante i stekende sol klokken elleve om morningsen. Toget mitt til Madrid går om en time og jeg er mildt sagt spent! Får jo ikke postet dette innlegget før jeg kommer dit, men vit at jeg nyter og at jeg sitrer så glad og spent jeg er.
 |
| (er åpenbart fremme i Madrid nu. |
Og sist, og minst; Bjørnar. Mine fantasifulle og herlige foreldre startet for en stund siden å sende meg bilder av en liten kosebamse bjørn som de liksom hadde erstattet meg med. Bjørnar på joggetur, Bjørnar koser med hunden, Pappa leser Harry Potter til Bjørnar. Nesten så jeg ble litt misunnelig, vet du. Men så plutselig en dag forsvant Bjørnar og mine foreldre visste ikke sine arme råd. For en uke siden kom Bjørnar i posten til meg. Jeg grein. Siden har vi vært uadskillige og han har vært med meg overalt. Nå sitter han i vesken min og er like spent som meg på å skulle dra til Madrid. Stakkars, har jo aldri vært der før og gjett om han er gira!!!
 |
| Bjørnar vil også være utvekslingsstudent! |
Bjørnar skal få sitt eget album på facebook. Så viktig er han for meg
Nå er jeg i Madrid og skal snart ut og løpe i El Retiro. Shit som jeg har savnet dette stedet. Sneiks!!
