Litt av hvert.

Det ble til at vi gikk ut på lørdag. Ved midnatt satte jeg, Aurora, Andrea og Sofia oss på metroen med kursen mot Puerta del Sol. Planen var å gå på Joy, en klubb vi hadde fått anbefalt av både lærere, vertsmor og diverse andre. På Sol finnes det en haug med folk som reklamerer for klubbene og barene sine til de som ikke kjenner stedet. Kvelden i forveien møtte vi en av disse typene og vi lovet ham at vi skulle "komme tilbake imorgen". Da vi faktisk møtte ham igjen på Puerta del Sol dagen etter ble det naturlig å holde det vi hadde lovet, så vi ble med ham til en bar i en av de sideliggende gatene til plaza'en. Vi kom til en mørk bule av en irish pub stappfull av mennesker. Det tok ikke lang tid før vi alle sammen var kommet i snakk med diverse typer ikke bare fra Spania, med også fra Sverige, Argentina, UK og US. Meget, meget underholdende. Etterhvert fant vi så ut at den "lille" puben også hadde en underetasje med et gigantisk dansegulv. Det er vel neppe nødvendig å si at vi koste oss?

Jeg opplevde også det man i Spania kaller en "botellón". Det går ut på at ungdommen samles i gatene, parkene eller på plazaene og drikker og hygger seg. Rett utenfor baren fantes det en slik plaza hvor folk hadde samlet seg for en liten botellón. Veldig morsomt, og en bra møte å møte mennesker på. Absolutt noe vi burde starte med i Norge. 

Ved frokostbordet igår (altså dagen derpå) snakket vi med Pilar om kvelden vår. Hun hadde ikke våknet da vi kom hjem og lurte på når vi hadde kommet hjem. "Mer eller mindre rundt fire?" spurte hun. Joda, jada, más o menos, svarte jeg. Da hun spurte hvordan vi kom oss hjem svarte jeg kjekt at vi tok metroen. Idet jeg sier det kommer jeg på at metroen ikke åpner før seks om morgningen. Så grundig avslørt. Pilar, kul som hun er, starter bare å le. Ikke alle som ville tatt det med et smil! Bra mamma. Vill natt. 

Babes!

Fotograf Pilar

Irish pub!! Qué pasa?

Paella til frokost! (kl 14 riktignok)

 Etter mat gikk vi jentene til parken og slappet av der hele ettermiddagen. Veldig deilig og veldig hyggelig. Da vi var hjemme igjen fra parken skypet jeg med mams&paps. Jeg har jo ikke vært borte lenge og savner overhodet ikke hjem ennå, men jeg må innrømme at det var litt merkelig å skype med dem. Tanken på at jeg skal være borte et år ligger hele tiden i bakhodet på meg.

Idag var skolen et sant mareritt. De endeløse sidene med oppgaver som vi hadde i lekse over helgen var proppfulle av feil som tappet meg for mot og vilje. Senere lærte vi om imperativ, som også var noe sabla avansert. Arg. Et lyspunkt iløpet av skolen var at jeg skypet med gode, søte Alexander som er på utveksling i USA. Men alt gikk nedover igjen da vi ikke hadde matpakker idag fordi Pilar trodde vi hadde kort dag. Da jeg før skolen sa at vi hadde lang dag tilbød hun seg selvfølgelig å lage sandwicher, men siden vi skulle ha "eating and drinking in" på skolen antok jeg at vi skulle få mat der. Men neida. Vi skulle bare snakke, skrive og lese om mat. Det hjalp ikke mye på en mage som hadde rumlet siden frokosten kl 8. Da jeg var hjemme igjen kl 17 hadde Pilar så dårlig samvittighet at hun satte igang å lage pasta til meg. Hun er så søt. 

Lena (som skal bo i Madrid hele året) og jeg som viser hvor sultne vi er!

Hardworkin'

Nå skal jeg ta meg en joggetur i parken, og gjett hva? Idag finnes det faktisk et par-tre skyer på himmelen og det er ikke fullt så varmt. Nice. Varmen tapper meg virkelig for krefter her nede!

Vel, vi snakkes!