Mitt nye yndlingssted.

Igår spiste vi altså jamón Serrano, denne fra pueblo'en til Pilar, queso Manchego og tortilla española. Trenger neppe si at jeg er frelst, vel? Dæven.
Etter et slik herremåltid ble det nærmest umulig å bevege seg, så joggeturen ble utsatt. Var nok like greit for jeg var ikke i seng før nærmere halv to. Spanjoler og tid...

På skolen idag var vi plutselig blitt en klasse kun bestående av nordmenn. De andre, danskene og finnene (takk for påminnelse, far), hoppet ned til et lavere nivå.
Skoledagen består av en "grammatisk" del og en del der vi skal lære om spanjolenes kultur og skikker. Begge er meget underholdende og jeg føler at jeg lærer masse! Alt går på spansk, men lærerne er greie på det å gjenta, forklare og omformulere seg om vi ikke forstår. Skoledagen idag varte fra 9-16, med to pauser på tilsammen to timer. Veldig passe mengde. Vi blir slitne på grunn av varmen her, men jeg må innrømme at jeg liker meg svært godt i klasserommet. Det er tross alt det eneste av stedene jeg oppholder meg over lengre tid som faktisk har AC..

Etter skolen dro jeg, finnen, Aurora og Andrea (Andreas blogg) hjem til oss og slappet av litt. Til tross for drøy varme (40 grader) måtte jeg ut og ta meg en joggetur. Ikke fordi jeg er så sjukt sprek, neida, det er rett og slett fordi Parque del Retiro er så nydelig. Idag var jeg ute på tur i over en time, men jogget da ikke hele tiden. Det var for mye å se, for mye å ta bilde av (med mobilen med spotify på ørene (takk mams&paps)). Har du noensinne opplevd at voldsomme, overveldende følelser har tatt kontroll over deg uten helt å kunne forklare hvorfor? Idag opplevde jeg det på turen min. Inne i parken finnes det noen helt fantastiske bygninger og monumenter. Idag så jeg to som virkelig tok pusten fra meg. Først jogget jeg forbi monumentet av Alfonso Xll, som er en gigantisk statuett med Alfonso til hest på toppen. Foran statuetten finnes det trapper ned til et vann fullt av små, rustikke robåter. Bak er det store, utsmykkede søyler. (Se bilde under)

Nydelig

Alfonso Xll

Men det var ikke før jeg kom til Palacio de Cristal at de overveldende følelsene vellet opp i meg. Jeg har aldri sett noe så fint, noensinne. Jeg måtte faktisk svelge hardt flere ganger for ikke å begynne å gråte. Det er det ikke ofte jeg opplever. Vilt. Tanken på at jeg skal forlate Madrid en gang ble helt utålelig. For et sted. Jeg MÅ tilbake til palasset for å ta flere bilder, med hybridkameraet, både om dagen og om natten. Hvor fint det faktisk er kommer ikke så godt frem gjennom mobilbilder! Palasset består av nesten bare glass og ble bygget i 1887. Foran palasset er det en dam med fantastisk grønt vann og grønne trær som vokser i det. Trærne rundt dammen finnes i alle mulige utrolige farger. Jeg tror jeg kunne sittet ved vannkantet i flere dager og bare la inntrykkene synke inn.
Jeg har funnet mitt nye yndlingssted.

Dammen foran Palacio de Cristal

Overveldende 

Mitt nye yndlingssted. 

Etter joggeturen var jeg rett og slett lykkelig, og merket ikke at jeg var det grann sliten. Hev meg i dusjen, fikk på meg fillene og stakk ut igjen med jentene for å dra på kino med de andre utvekslingsstudentene. Vi så Ted, på engelsk med spanske undertekster. Lærerikt og supermorsomt. Gillar.

Meg, Andrea og Anna (som også er norsk utvekslingsstudent)

Ted som røyker seg høy, med spanske undertekster.

Etter kinoen ventet jeg og Aurora sammen med Andrea som skulle bli hentet av vertsmor. Vi ventet på en liten, ukjent plaza som var full av mennesker. Det er så mye mer liv her enn i for eksempel Oslo. På plaza'en lå lukten av hasj som et tykt lag rundt oss. Ikke mye diskret disse dopeheads'a.
Da vi kom hjem sånn halv tolv var søte Pilar igang med å lage middag til oss. Sene måltider og sene netter. Roter virkelig til tidsrytmen her! Eller fikser'n etter sytten år med feilinnstillinger.. Finnes nok en liten spanjol i meg, gitt.

Må legge til at jeg virkelig setter pris på kommentarene. Selv om jeg ikke har fått svart dere ennå, varmer de hjertet mitt. Takk!