Skoleherk, fiesta, rugbrød og monstere.

På fredag ble det ikke noe longboarding i Alicante likevel. Det høljet ned og veien var glatte, så det var like greit å utsette det. Ingen grunn til å deppe for det; jeg var nemlig alene hjemme noen timer på ettermiddagen og det er første gang jeg har hatt noen timer for meg selv på seks uker! Planen var å daffe foran TVen med beina i sofaen og godis i kjeften, men selv om vi har ett hundre TV-kanaler å velge mellom så viste hver eneste en av dem enten fotball eller spanske såpeserier...

Sjukt gira over å endelig være alene!

På kvelden dro vi, jeg, vforeldre og Pablo, ut og spiste kebab (nam) og så "Las Aventuras de Tadeo Jones" på kino. Det var veldig hyggelig!

Idag har jeg vært tidenes flittigste student og sittet pal i mer eller mindre syv timer og gjort lekser og pugget matte. Ting jeg til vanlig ville slitt med i Norge blir ikke noe særlig enklere å håndtere på spansk, skal jeg si deg. Det har, om ikke annet, vært en produktiv dag.

Har jeg ikke mamma får jeg ty til Youtube..

Klokken nærmer seg ni og hadde dette vært Norge ville jeg vært i full gang med å gjøre meg klar for å dra ut og sprelle med jentene. Men dette er ikke Norge. Joda, visst skal jeg ut ikveld, men ikke før klokken kvart på tolv. KVART PÅ TOLV. Får håpe jeg ikke har for streng innetid...

Ellers kan jeg fortelle at jeg driver å tester meg frem til mat som kan ligne en normal norsk frokost. Det er ikke lett. Jeg er overlykkelig over å ha funnet Wasa knekkebrød, men da jeg spiser dette til lunsj ville det vært fint med litt godt, gammaldags brød til frokost. Dermed gikk jeg i butikken og kjøpte det groveste brødet som var å finne. Det smakte som pølsebrød fra Hatting. Slike pølsebrød som jeg hjemme kan finne på å spise til dessert fordi de er så søte og gode... Ikke greit. Idag gjorde jeg en oppdagelse i kjøleskapet her i huset; ekte tysk rugbrød. Herregud! Det er et sånt brød jeg aldri ville spist hjemme i Norge, det er rett og slett for grovt, men her smakte det rene himmelen. På mandag bærer det rett til Lidl!

Jeg vil også gjerne meddele at skolen her er et herk. Jeg må virkelig, virkelig konsentrere meg hardt for å få med meg hva læreren sier, og da er det gjerne bare rundt 1/5 jeg får med meg. Det skjer ikke rent sjeldent at hodet mitt faller ned når jeg dupper av i timen. Tar det dog igjen ved å studere 3-4 timer hver dag når jeg kommer hjem fra skolen.

Og til slutt; det finnes noen merkverdige typer her. Enkelte typer er så like, både av utseende og personlighet, skikkelser jeg har sett i filmer og serier. Se nedenfor:

Historielærer Juanma er prikk lik Albert Einstein.

En venn av en venn er så sjukt lik Ray Romano både av utseende og personlighet.

Og min personlige favoritt, resepsjonisten på skolen. KLIN LIK arkivdama fra Monsters inc. Null tull! Brillene, de strålende øynene og det sjarmerende smilet. Prikk lik.

Opp og ned og krokodiller som gir blow-jobs

(Igjen er bildene dårlige.. Tror det er fordi nettet her er en vits og det gjør en dårlig jobb med å laste dem opp)

Tirsdag hadde jeg nok en drittdag. Jeg var sliten, nedfor og uten viljestyrke til å overhodet forsøke å forstå hva folk (familien) sa til meg. Etter noen timer med depping, konsultering med mine nærmeste og litt soving tok jeg meg selv i nakken, satte meg ved pulten min og gjorde lekser. Jeg forsto. Jeg leste åtte sider filosofi og understreket det viktigste, og jeg forsto det. Det hjalp på en ellers så lusen dag. Senere gikk jeg ned til familien og snakket med dem om min dårlige dag. De sa de forsto og at det var helt normalt å ha dårlige dager, og sånt hjelper å høre. Jeg fortalte dem at jeg savnet å ha noen å klemme og da svarte de at når enn jeg kunne trenge en klem så var det bare å rope ut, og slik endte vi omfavnelse. Det var hyggelig!

Fant noen høydepunkter for å muntre meg opp da jeg var nede.

Igår gikk skolen som normalt, men med noen høydepunkter:

1. I castellano (spansk) fikk vi utvekslingsstudentene en barnebok vi skal lese i timene, og vi fikk også gladnyheten om at vi ikke skal ha samme eksamen som de andre. (Takk og lov!)
2. Jeg ble invitert med på fest til helgen av noen jenter i klassen
3. Jeg hadde knekkebrød med ost og paprika på til lunsj.

Himmelen da jeg longboardet til skolen!

Tok en Ola Nordmann, og det skal jeg fortsette med! 
Var et ekstremt godt samtaleemne også. 

Om ettermiddagen gjorde jeg lekser før jeg dro ut i San Vicente med Maddy og McKenna. Vi gikk rundt i byen en god stund før vi satte oss ned på en isbar og spiste frozen yoghurts, som er helt vanvittig gode og billige her. Vi satt og pratet lenge om alt mulig. Det er morsomt å sitte sånn og prate når man er i selskap av to mennesker som lever i " en helt annen verden" enn deg. Man lærer mye! Som for eksempel at populasjonen i USA er "at least a couple of billion people". "Men McKenna, er du sikker på det da det kun finnes rundt syv millarder mennesker i toltal på denne jorden?".. Man skal ikke ta alt amerikanere sier for god fisk, gitt.

Mckenna til venstre og Maddy til høyre

Da jeg kom hjem igjen spiste vi middag med konstante latterkramper. Guttene (ja, vfar også) hadde bestemt seg for at det var på tide å lære meg noen spanske groviser, og de tok virkelig aldri slutt. Har aldri sett en familie le så mye av å høre om krokodiller som gir blowjobs eller elefanter som har sex med rotter.. men morsomt var det!!

Idag har det regnet.. Ja, du leste riktig; det har regnet! Tror høsten ankommer og jeg kunne ikke vært mer oppspilt. Gleder meg som en liten unge til å bruke jakker og skjerf igjen!

Hvorvidt man faktisk kan se at det regner eller ikke er ikke så farlig..

Skolen idag var bra. Har snakket med mye folk og jeg føler virkelig at jeg blir mer og mer trygg på både meg selv og de andre for hver dag som går. Det er ikke like vanskelig lenger å vite hvor jeg skal sette meg, hvem jeg kan prate med og hvordan jeg burde oppføre meg. Det er veldig deilig!
Idag har jeg vært på opptak for det jeg trodde var universitets volleyballag. Og det var det jo forsåvidt også, men det finnes et ungdomslag også og det er det jeg må spille på fordi jeg ikke studerer ved universitet. Det er litt kjipt for jeg ble kjent med noen veldig greie jenter som studerer ved universitetet og som skal spille på universitetslaget.. oh well. På mandag skal være med på treningen til ungdomslaget og da skal jeg vel bestemme meg for om hvorvidt jeg vil være med eller ikke. Forrige volleyballsesong ble jeg så utrolig lei av volleyball, så jeg er ikke gira på å forplikte meg til et lag her om det ender i samme kjedsomhet... Dessuten er det trening tre dager i uken (mandag, torsdag og FREDAG) og kamper annenhver helg. Jeg må tenke over dette en stund!

Spanjolene er ikke helt vant til regn så veien oversvømmes når det regner. Ikke en lett oppgave å komme seg på trening med longboard under disse forholdene!

Nå blir nødt til å nipugge matte, gjøre oppgaver i økonomi, lese mer filosofi, skrive en innlevering i økonomi, gjøre oppgaver i engelsk og pugge stedsnavn i Spania. Hverdagen har ankommet for fullt og jeg har både prøver og innleveringer neste uke. Gøy!

Imorgen skal jeg forresten longboard'e i Alicante med en gutt fra klassen. Det kan bli interessant da jeg ikke er overdrevent talentfull enda.. Men likevel; ekstremt hyggelig. Det er utrolig hvor inkluderende disse spanjolene er!

Jeg har et liv!! Og med det følger visst en hel jævla del tanker

På fredag longboard'et jeg til skolen og det tok farskan meg bare et kvarter. Det kan jeg leve med! Katinedamen på skolen var så hyggelig at hun lot meg sette brettet der så jeg slapp å bære det med meg rundt overalt. Hun kunne jo også kanskje ha nevnt at hun kom til å stenge kantinen og dra hjem lenge før oss studentene så jeg kunne ha fått muligheten til å hente brettet igjen, men det er jo bare detaljer. Ble til at jeg måtte gå hjem. I varmen. Lei som ... . Tenkte jeg skulle sette plaster på såret ved å kjøpe meg en sjokolademilkshake. Gjett om jeg var på gråten da den smakte som kald melk med isbiter og kanel oppi.

So cool, eller hur Madsemann?

Viser stolt frem resultatet av mitt første fall på longboard. Som min far pleier å si; Feiler du ikke, prøver du ikke hardt nok.

På fredag fikk jeg også endelig kjøpt meg bøker, som ikke var direkte gratis, og gjort litt lekser. Det føltes bra da å faktisk gjøre noe, men nå sitter jeg og tenker at jeg gjerne skulle satt fyr på dem...

Drømmer allerede om ferie..

Lørdag dro jeg inn til Alicante og handlet litt. Møtte Emma og Daisy, australieren som skal bo her i fem måneder, og vi satte oss på café og snakket noen timer. Etter dette ble jeg plukket opp av Joanna, en venninne fra skolen, og hennes kjæreste. De var så greie å vise meg litt av Alicante. Vi var i en kjent palmepark og vi besøkte festningen. Veldig mye fint å se og det var veldig hyggelig å gjøre det sammen med "venner". Dessuten hadde kjæresten, Christopher, en megasweet ride med det sykeste anlegget. Godt liv.

Snikbilde av Christopher og Joanna

Alicante i gamledager

Nydelig utsikt!

Fotografspiren i meg.

España

Etter vi hadde vært i Alicante kjørte vi til San Vicente og møtte noen av deres venner i en park. Det var en merkelig, merkelig opplevelse. Vi snakker tjue-tredve år gamle typer som henger rundt i en park og snakker om bilene sine.. De var hyggelige, men de var kanskje ikke helt min type gjeng da jeg er vant til å henge med fnisete, graulete, jevnaldrende typer. Joanna og kjæresten spanderte middag på meg som vi spiste i parken sammen med de andre. Det var veldig hyggelig, men også vanskelig fordi jeg ikke fikk med meg hva de sa. Var heller stille hele kvelden. Måtte le litt da de trodde at jeg kunne langt mindre enn det jeg egentlig kan og satte igang å snakke om hvor pen jeg var.. 
Etter å ha spist dro vi på en bar og var der en liten stund før jeg og Joanna ble kjørt hjem i ett-tiden.

Igår var jeg igjen med Joanna, kjæresten og noen av vennene deres. Vi hang ut rundt bassenget hennes, spiste lunsj og så på TV. Det var bedre igår enn på lørdag for jeg forsto enda mer av samtalen. Det er sabla vanskelig å forstå noe som helst når spanjolene plaprer ivei på lynspansk.. Men dog en veldig hyggelig dag. Da jeg kom hjem igjen gjorde jeg noen få mattestykker før jeg ble lei og distrahert av ALT mulig; "Oi, en penn!" "Hællandussen, så skarp denne saksen var" "Næmmen, er det sånn denne deodoranten lukter!". Hardt liv, skal jeg si dere.

Bassenget til Joanna. Helt okei liksom.

Grisene til Joanna. Helt hvorfor de har dem visste hun ikke helt selv..

To av de fem nydelig kattene til Joanna.

På skolen idag hadde jeg stor fremgang sosialt sett. Jeg har blitt invitert med på konsert i Alicante, en gutt i klassen lurte på om jeg ville være med til Alicante en dag og stå på longboard med ham og vennene hans, og jeg har blitt introdusert for en ny gjeng som jeg kanskje passer litt mer inn i.
Dessuten hadde jeg en longboard/rulleskøyte-date med en gutt fra skolen idag. Det var en av de norske tvillingene som ønsket å vise meg litt av San Vicente samtidig som han kunne praktisere norsken sin. Viste seg at han snakker kjempebra, så han snakket norsk og jeg snakket spansk. Neste gang skal jeg snakke norsk og han snakke spansk så vi får trening i forståelse også. Ikke verst! Han er kjempegrei og det var gøy å stå på longboard sammen med noen for en gangs skyld.

Jeg har lyst til å skrive et litt dypere innlegg snart for jeg går rundt og tenker og tenker og tenker HELE tiden. Jeg trenger å få samlet tankene mine, dele dem med dere og senere kanskje føle meg litt lettere!  

Fosterstilling i fremste vogn på berg-og-dalbanen

Igår opplevde jeg min første ordentlige drittdag. Hele veien fra søknadsprosess til ankomst i Spania har jeg hørt at det å være utvekslingsstudent er en emosjonell rollercoaster. Den ene dagen kan du være strålende fornøyd, mens den neste dagen føler du deg lenger nede enn noensinne før. Igår følte jeg meg lenger nede enn noensinne før. Mange faktorer spilte inn og jeg vil ikke nevne alle. Jeg kan si så mye som at matematikk her ikke er for pingler, det å kjøpe sine egne skolebøker i en by du ikke kjenner er frustrerende (spesielt når butikken ikke har dem og du har lekser til morgendagen), gåturen til huset er et helvete i vonde sko og stekende sol, og at der er antleis og til tidar krevenæs å buu i dinna fammen. Igår ville jeg helst bare legge meg i fosterstilling i dusjen og gråte såre tårer. Da jeg gikk for å realisere handlingen endte det opp med at jeg ble distrahert av etiketten på shampoo'en min og jeg glemte helt å grine. Satan.

Men igår var også hyggelig. Jeg sto på longboard mens Pablo syklet ved siden av og ba meg oppspilt om å få prøve. Hele familien så på fotballkamp og favorittlaget, Barcelona, vant. Og en jente på skolen spurte meg om jeg ville henge med henne på lørdag. Ja, takk!

Idag har vært en mye bedre dag. Skolen gikk bedre og jeg skjønte matten, jeg pratet med mange nye mennesker, jeg så en kjekkas (!), jeg kom nærmere de jeg allerede kjenner på skolen, og gåturen hjem var ikke sånn altfor gal. Skulle egentlig vært og hentet bøker i byen idag, men da de ikke har ringt meg fra bokbutikken må jeg bare anta at de ikke har kommet enda. Det er litt problematisk da jeg har ti (10!!!) sider med matematikk å gjøre til mandag. Hallo hverdag.

Rakkern ville ikke snu seg. Dette er i alle fall hvordan jeg planlegger å skulle få med meg innholdet i timene; ta bilde av andres notater og skrive dem ned og oversette dem for meg selv når jeg kommer hjem.. 

Idag har forresten vært første dag med "dårlig" vær siden jeg kom til Spania. I overkant av tjue grader, regn om natten og overskyet om dagen. Hørte det snødde i Norge i dag. Jeg føler med dere, kjære nordboere. 

Og sånn til slutt: jeg skypet med mams istad, noe som gjorde godt for sjela. Og jeg har "en måned og to dagers"-jubileum i Spania idag. Hurra. 

Luego!

Første skoledag, hurra for Norge, longboard og second-hand stuff.

Første skoledag er overstått og første longboardtur gjennomført. Ting går fremover.

Jeg holdt på å komme for sent til min aller første skoledag fordi familien min består av typiske spanjoler som tror klokken halv åtte betyr kvart på åtte. Jeg rakk det så vidt med svetten drivende over diverse kroppsdeler. Kult å komme pesende inn i en smekkfull skolegård med forblåst hår og rødsprengt ansikt og vite at dette er førsteinntrykket disse spanjolene får av deg. Jeg antok at det bare var best å finne seg et hjørne av skolegården og snu ryggen til verden, men på min ferd grep Noelia tak i meg. Jeg ble reddet nok en gang. Vi gikk til timen og satte oss sammen. Jeg har en venn. 

På skolen har jeg 7 timer engelsk (halleluja), 4t matte, 4t økonomi, 4t geografi, 3t spansk, 3t historie og 3t filosofi. Da jeg fikk timeplanen min på fredag ble jeg lettet og tenkte, "dette virker da lett nok," men den gang da... Etter å faktisk ha vært i timene skjønner jeg at dette kommer til å bli et sant helvete og et evig arbeid. Jeg tar kanskje i litt, men for meg virker det mer eller mindre slik for øyeblikket. Det positive er at de fleste lærerne mine virker megagreie og de vet alle hvem jeg er og hvorfor jeg er her. De har hatt utvekslingsstudenter i klassene sine før så de vet litt hva som kan forventes av meg. Dessuten har jeg to andre utvekslingsstudenter i klassen: Maddy fra Canada og Mckenne fra USA. De virker veldig greie og det er fint å ha noen jeg kan "snakke utveksling med" da familien min ikke vil at jeg skal være med andre utvekslingsstudenter i fritiden min. Men rolig alle sammen, jeg glemmer ikke at jeg er her for å lære spansk.
I friminuttet ble jeg introdusert for mange nye folk, hørte noen nye navn, så noen nye fjes og utvekslet et par ord. Hyggelige folk! Men jeg har skjønt nå at om jeg skal lykkes i å få meg venner her så må jeg være veldig utadvent, høylytt og oppmerksomhetsøkende sånn som spanjolene. Herregud, som de hoier og skriker og veiver med armer. Gi meg noen uker på å lære språket og væremåten, så kommer jeg sterkere tilbake! 

I engelsktimen idag ble vi utvekslingsstudentene bedt om å lese et avsnitt av en tekst høyt for klassen så de kunne få høre forskjellen på aksentene våre. Først leste canadieren og klassen lyttet imponert. Deretter leste amerikaneren og klassen lyttet fortsatt imponert. Til slutt leste nordmannen og alle ble helt stille. "Men, men.. hvor er din nordiske aksent?! Skulle jo nesten tro du var amerikaner.." utbrøt læreren. Det føltes godt. Hurra for Norge og norsk skole som setter engelsklæring høyt! Her strever de med å nevne "tre ting en kan finne på et kjøkken"...

Det var et tidspunkt iløpet av dagen da jeg satt på skolen og var helt sikker på at dette kom til å bli et sant helvete både faglig og sosialt. Jeg vet ikke om det var etter at jeg forsto at engelsklæreren min er sprø eller mens jeg satt i timene og ikke skjønte noe eller om det var etter at jeg fant ut at historielæreren min kun snakker valenciano. Eller kanskje det var etter jeg skjønte at jeg er ganske annerledes fra de spanjolene jeg har møtt hittil? Men uansett, det så i det hele tatt ganske mørkt ut. Ting lysnet heldigvis etterhvert da Noelia ga meg "blikket" av de sprø tingene engelsklæreren sa, da jeg skjønte ord og fraser i timene, da Francés oversatte planen min i historietimen og da jeg merket at spanjolene generelt er åpne og vennlige. Jeg tror det kan gå fint dette her. Ja, kanskje ikke det faglige da, men hvem bryr seg? Hehe, bare tuller, mamma..

Timeplanen er ikke så verst! (har ikke valenciano, så det er tre fritimer på meg)

Etter skolen gikk jeg hjem den evig lange veien og følte meg ganske glad igrunn. Jeg trives. Vel hjemme spiste vi paella til lunsj før jeg igjen dro ut og tok bussen til Alicante. I Alicante fant jeg den kuleste olajakka samt noen andre snasne second-hand ting for en ganske så billig penge. Storfornøyd! Etter kuppet dro jeg og kjøpte longboardet mitt. Ahh, så kul jeg følte meg da jeg vandret gjennom gatene i Alicante med tidenes fineste longboard flott plassert under armen. Folk så på meg og tenkte, "oi, så kul hun er som kan stå på longboard," og jeg lo godt for i virkeligheten har jeg ikke "ni puta idea". Hele bussturen hjem til San Vicente satt jeg og gledet meg som en unge til å bestige longboardet mitt for første gang. Og jeg ble ikke skuffet. Det var vanskelig, ustabilt og dritgøy. Etter kun kort tid på brettet begynte jeg allerede å finne en viss balanse og skjønne noe av teknikken. Jeg gleder meg til å øve masse her i nabolaget sånn at jeg når jeg kommer hjem kan cruise rundt i Ås med Sol og Gaugau! 
Fuck haters'ene (pappa) som trodde jeg ikke ville klare det.

So cool

Dagens opptur: vet det blir vagt, men igrunn alt jeg har nevnt over er en eneste stor opptur.
Dagens nedtur: at andre utvekslingsstudenter i diverse land sliter og at jeg ikke kan gjøre noe som helst med det..

Besitos til dere alle!

Urban tjej på longboard med vrengt hjerne, om du skjønner?

(Beklager på forhånd de dårlige bildene. Vet ikke hva dette skyldes, men jeg skal komme til bunns i det!)

Det ble som jeg sa en rolig helg. Fredag kveld så vi film, lørdag hang jeg hjemme med guttene og vbestemor og på kvelden tok vmor, vfar, jeg og Pablo oss en spasertur i Alicante. Tror du ikke jeg ble småirritert da jeg fikk melding fra paps: "på fest ikveld?" som om det skulle være en selvfølge etter én uke i Alicante. Svarte ham at "nei, det skal jeg ikke" og takket for påminnelsen om at jeg ikke har noen venner..

Søndag dro jeg en liten tur på stranden med dansken Emma og det var veldig hyggelig å se henne igjen. Både fordi hun er en fin jente og fordi det er fint å snakke med noen som er i samme "situasjon" som meg selv. Jeg kunne bare være på stranden en liten stund fordi familien hadde invitert over en bekjent av søsteren til vmor, og jeg måtte spise lunsj med dem. Det var veldig hyggelig. Vi spiste god mat og drakk hjemmelaget sangria. Eller jeg fikk smake litt sangria. Andre boller her enn hjemme. Oh well.

Vanligvis når vi har gjester over hos oss så pleier mams og paps å verte opp og finne på noe å gjøre sammen med gjesten. Her la vmor og vfar seg og sov siesta på rommene sine mens guttene spilte FIFA. Gjesten ble sittende alene i en stol ved bassenget. Jaha, ja. Senere gikk vi en tur sammen og jeg pratet masse med vfar. Følte virkelig at spansken satt i hele går. Så glapp den igjen idag. 

ARG. Det kjennes ut som om spansken min går i bølger. Til tider skjønner jeg alt og jeg uttrykker meg bra, men så glipper det plutselig og jeg står der som et eneste stort spørsmålstegn. Det er frustrerende, men jeg tar det foreløpig lungt. Jeg venter med sorgene til jeg starter på skolen (imorgen) og ikke skjønner noe som helst der. 

Idag tok jeg bussen til Alicante på egenhånd og spaserte rundt. Planen var at jeg skulle ta meg turen opp til festningen, men på vei opp skjønte jeg at jeg hadde valgt feil sti og at denne stien bare tok meg halvveis opp for så å bringe meg ned igjen. Det var likevel en helt nydelig utsikt jeg fikk og jeg planlegger å ta riktig vei opp til festningen neste gang. Da jeg kom ned igjen tok jeg meg turen til en butikk der de selger longboards. I Madrid ble jeg skikkelig inspirert av alle longboarderne i Retiro at jeg fikk lyst til å prøve selv. Og dessuten har jeg selskap hjemme i Norge til å stå på longboard da mine to fine venninner Guro og Solveig driver med det. Her er det prefekt å lære seg å stå for jeg har 2,5 km asfaltert fortau uten bakker til skolevei. Jeg skal tilbake til butikken en av de nærmeste dagene for å kjøpe brettet. Nice. 

Hvor perfekt er ikke dette brettet for min fremtidige krusing i Retiro?

Etter dette dro jeg på stranden med tradisjon i Veronica Maggio nettet mitt. Alltid når jeg og min originale familie er på tur i Italia kjøper vi med oss brød, chorizo og skinke og spiser lunsj hvor enn det passer oss. Dette gjorde jeg altså idag på stranden. Ikke verst. Nøt det ganske så godt. 

Panoramaaaaaaa

El castillo

Urban tjej på tur.

Fine føtter a, gitt!

Ahhh.

Imorgen starter jeg på skolen uten en eneste bok, uten en eneste idé om hvor klasserommet mitt er og uten innkjøpt skolemateriale. Ingen kan si at jeg ikke har forberedt meg, nei! 

Har snakket litt med Noelia som jeg møtte på fredag og det blir fint å se henne igjen imorgen. Jeg håper på å bli kjent med litt flere mennesker og at jeg ikke ender opp med å spise lunsj (som ikke finnes her i Spania) alene på toalettet. Jeg håper også at lærerne er greie og skjønner at jeg ikke skjønner. Og at jeg slipper å ha Valenciano. Og at det finnes kjekke gutter der. Og at jeg får meg skolekort og en liste over bøker jeg trenger. Og at jeg får et fint skoleår.. 

Ellers så står det bra til med meg. Jeg har snakket mye med Lucas i det siste og jeg føler at vi har fått et veldig bra vennskap til tross for språkproblemer. Vi snakker godt sammen og har mange felles interesser, og han er jo i all seriøsitet en veldig grei kar. Pablo er lillebroren jeg aldri har hatt. Elsker det å ha noen å tulle med hele tiden, legge armen rundt, gjøre flau og be om en klem. Han er en grei gutt han også, gitt! 

Som jeg har skrevet tidligere ønsker jeg å flytte til Madrid senere og studere ved et av universitetene der. Journalistikk. Korrespondent. Det er i alle fall ønsket mitt nå. Jeg har tenkt på dette før da jeg liker å skrive og jeg liker språk, men jeg tror bloggen og det å bo utenlands er det som har inspirert meg til å faktisk vurdere det seriøst. 

Om jeg da faktisk flytter til Spania og studerer her så er det én ting jeg har lært; jeg kan spise som en konge. Her om dagen var vi på en matbutikk, en sånn en som har alt fra lampeskjermer og veggtepper til neglelakk og sauehoder, og alt var helt vanvittig billig. Vi snakker tre euro for ett kilo kyllingfilét, fire euro for en dunk oliveolje, fire euro for en gigantisk kutunge (om du skulle ønske det), tredve cent for et brød og førtifem cent for en frossenpizza. Og ikke nok med det; det finnes et dusin merker som produserer omtrent samme varen. Valgfriheten er uendelig! Nå bor jeg jo i en familie som lager mat til meg, men når jeg flytter til Madrid og bor for meg selv skal jeg lage meg så uendelig mye godt for en så billig penge. Ah, himmel. 

Tilbake til noe litt mer seriøst; det finnes ting jeg trenger å venne meg til her i familien. Det er absolutt småting det er snakk om, men småting er viktige. Dette er en familiefamilie med rutiner og vaner og regler som jeg er nødt til å lære meg og rette meg etter. Nå i starten har det vært litt mye og jeg har følt det litt som om de prøver å "fikse" meg. Men dette er jo selvfølgelig ikke tilfellet. Denne familien er så grei som lar meg bo hos dem i ti måneder og jeg har å rette meg etter deres vaner og regler. Om de ikke vil at jeg skal lukke døren når jeg er på rommet, være med andre utvekslingsstudenter eller tørke håret mitt i stuen, så gjør jeg ikke det. 

Jeg har det bra! Og for å minne meg selv på dette skal jeg begynne med dagen(e)s opptur, men jeg kan jo ikke bli altfor høy på livet heller, så jeg skal også ha dagen(e)s nedtur. Bra tanke dette? 

Dagens opptur: jeg har fått meg en stalker. Mikhael Paskalev likte bildet mitt på Instagram!

Dagens nedtur: jeg vet ikke hvem denne stalkeren er og jeg blir freaket ut av ham. Jeg er håpløst forelsket i Mikhael Paskalev.

Joda, så.

På toppen! (bildet av meg i strykejern fra forrige innlegg. Den gutten liker en real husmor, ja.)

Ønsk meg lykke til på skolen imorgen!!

Skamklipping, første skoledag og toppløse damer

Ja, hvor var vi?

Vel, møtet med utvekslingsstudentene og Isabel gikk fint. Isabel er en kul dame som virkelig er her for oss. Hun er avslappet og rolig og vil at vi skal ha et best mulig år! Av andre utvekslingsstudenter her finnes det en gutt, Matteo, fra italia som skal være her i tre måneder, Lisa fra Norge og Emma fra Danmark som skal være her hele året, og Daisy fra Australia som skal være her i fem måneder. Isabel sier at vi er den minste gruppen med utvekslingsstudenter på mange år. Gjør ikke meg noe! Alle sammen virker veldig greie og vi planlegger å stikke på stranden sammen en dag om været tillater det... En liten spøk der på slutten da været i Alicante ALLTID tillater et strandvisitt. Mehe.

Etter møtet hentet Pepi meg i Alicante før vi skulle avgårde og se på fotballkampen til Lucas og deretter fotballkampen til Pablo. På veien stoppet Pepi bilen og fortalte at hun hadde en overraskelse til meg. Denne overraskelsen var et glass med Horchata som er en veldig populær drikk her i Valencia regionen. Horchata er laget av en frukt som smaker som kokos og den drikkes veldig kald. Godt! Og for en søt vmor jeg har!

Etter dette dro vi på fotballkampene. Lucas var benket da vi kom så jeg gikk bort til ham, slo ham i skulderen og ønsket ham "buena suerte, cabron (puta)!". Tror flere av guttene på spillerbenken tenkte det samme da; "hvorfor står den totalt ukjente jenta og kaller vår beste spiller for en "hore"?". Joda, jada. Men vi er jo søsken, jo. Mye kjekke spanjoler der forresten. Bare sånn om du lurte. 

Under kampen til Pablo satt vfar og lærte meg spanske gloser mens vmor viste meg bilder av katter på mobilen sin. Hyggelig. Ble også introdusert for en av vennene til Lucas på fotballaget. Da jeg ikke kan spansk er jeg ikke sikker på om han flørtet med meg eller ikke, men så vidt jeg forsto foreslo han at vi skulle ta en tur sammen til dusjene... foran hele familien og de begynte å le. Kan det være riktig? Ikke vet jeg. 

Kampen til Pablo

Igår skjedde det igrunn ikke så mye. Jeg var i San Vicente på egenhånd, spaserte og handlet litt. Spilte FIFA med Lucas (jeg scoret til og med. Og det har ingenting å gjøre med at jeg hadde begge kontrollene..), spiste god mat, tegnet med vfar og køddet med Pablo. Senere tok jeg og vfar oss en liten tur til legen for å få en attest til skolen. Det var, som i Norge, lang ventetid for å komme inn til legen. Da vi endelig kom inn tok det legen ett minutt å skrive attesten, men derimot ti minutter (TI) å snakke med vfar om politikk og disse jævlene som alle sammen er sosialister og verre enn selveste Fraco. Ikke rart det blir kø på venterommet a, gitt. 

Alene i San Vicente! Tok meg en smoothie og følte meg ensom (y)

Om kvelden sto jeg på badet og så på mens Lucas klippet håret til Pablo med barbermaskin. Jeg ler fortsatt når jeg ser for meg trynet til Pablo da Lucas gjorde en liten feil og klippet litt for mye av håret hans på toppen. HAHA. Jeg lo så godt. Det så ikke ille ut og jeg burde ikke ledd (stakkars Pablo som startet på skolen dagen etter og tenkte han var skamklipt), men når man er i lattermodus er det jo fullstendig umulig å stanse. 

Hairy back, much?

Bildet som innleder det kommende avsnittet. (minus venner)

Idag våknet jeg forfrosset og forkjølet. Laken er ikke greia for meg. Ikke nok med det; jeg våknet livredd av tanken på at jeg skulle på skolen om halvannen time. Hva skal jeg gjøre med håret? Hvordan skal jeg sminke meg? Hva skal jeg ta med? Og hva skal jeg ta på meg? Hva tar man vel på seg når man skal på skolen for første gang på en helt nye skole, i et annet land, uten en eneste venn? Vel, svaret er jo selvsagt langbukser. Langbukser sa du? Ja, det er smart da det kun er tredve varmegrader ute. Svetter jo ikke da. 

Vmor fulgte meg inn på skolen, fant frem listene over elever og klasserom, og sa til en helt ukjent jente at hun måtte hilse på meg. Da jenta hadde hilst på meg dro vmor hjem og jeg sto igjen alene i en gjeng med spanjoler som ikke skjønte hvem jeg var eller hva jeg gjorde der. Fett. Ut av det blå kom plutselig tidenes greieste jente, Noelia, og tok meg under vingene sine. Takk gud. Hun introduserte meg for vennene sine og tok meg med til klasserommet vårt. Vi går i samme klasse og har ellers noen felles fag, og godt er det. Målet er nådd; én ny venn innen fredag! 

Noelia oversatte timeplanen min, introduserte meg for læreren vår og tok ordentlig vare på meg. Jeg lurer på om jeg hadde gjort det samme for en utvekslingsstudent hjemme? Antakeligvis ikke før, men definitivt nå. Det viser seg at Noelia spiller volleyball på skolelaget (som jeg ikke ante eksisterte) og jeg skal prøve meg når sesongen starter om noen uker. Ikke verst. 

Totalt tilfeldig, men en av spanjolene jeg møtte idag er fra Norge. Han kom bort til meg og sa "Hei, hvordan går det? Familien min bor i Råde". Jeg ble helt satt ut, jeg. Han bodde i Norge til han var fem år gammel før han flyttet til Alicante. Han kan nesten ikke noe norsk, men det er jo fint å vite at jeg har en felles viking på skolen. 

Tok et bildet før skolen for å huske å se positivt på ting; går ting til helvete på skolen kan jeg jo alltids bli husmor.

Det viste seg at vi idag bare hadde en halvtime med, vel, ingenting. Etter skolen dro jeg og Pepi til Alicante der hun satte meg av i sentrum så jeg kunne gå litt på egenhånd. Jeg handlet litt nødvendigheter, som for eksempel et klesskift da jeg var så uendelig dum å ta på meg bukser. Kjøpte også en bikini i farten før jeg hastet avgårde i retning av stranden. På stranden vrimlet det av tykke, eldre damer som solte seg toppløse. Pent syn. 

Alicante, bystranden

Savnet Norge så jeg la meg utpå steinene for å få typ "svaberg-følelse"

Feit, toppløs dame! Nei, vent..

Foreløpig aner jeg ikke hva helgen bringer, men jeg antar at den blir mer eller mindre rolig da det er min aller første helg her og jeg ikke har venner enda. 

Ha en fortryllende aften!

Bjørner på stranda og idylliske omgivelser

Nå har jeg sett alt. Til frokost idag puttet vertsmor honning i sin vannbaserte koffeinfrie kaffe. Men ikke nok med det, hun fulgte opp med å putte toastet rundstykke med salt og olivenolje på oppi kaffen. Hvorfor?! Jeg var nær å brekke meg et par ganger da hun grov ut store biter grovt brød gjennomvåte av honning, olje og kaffe med teskjeen sin. HVORFOR?! 

Igår dro vi alle sammen på utflukt. Planen var en fornøyelsespark i Benidorm, men da vi kom dit var den stengt. Slik ble det til at vi kjørte lengre inn i landet og opp i høyden til en elv som renner ned fra fjellet. På veien så vi mange fine, små landsbyer plassert i bratte fjellskrenter eller i frodige terreng. Spania har et veldig variert landskap! Stedet vi kom til var et paradis med fossefall, klart vann og frodige omgivelser. Det var så fint der! Vi badet masse selv om vannet var iskald ("Som i Norge, ikkesant?" "Neinei, dette er mye kaldere!" "Ja, sæærlig."), hoppet fra avsatser og dukket under fossefall. Vi spiste baugetter langs elvebredden, badet enda mer og tok bilder. 

idyll

Ærlig, hvor fint er ikke dette? (merk fjellene i bakgrunnen)

Hehehe

Paradis 

Vfar og jeg har nå en pågående konkurranse. Min aller første dag i familien ble jeg klapset i bakhodet av vfar mens alle de andre lo. Der sto jeg da, ensom og klapset nordmann uten peiling på hva som foregikk. Men joda, her i familien finnes det en lek som går ut på å få den andre personen til å se etter noe som ikke finnes for så å slå personen i bakhodet. Ganske morsomt igrunn. Stillingen står nå 1-1 (jeg gikk på at det var en bjørn bak meg på stranda. Helvetes vfar brukte et annet ord for bjørn som var ukjent for meg, så selvfølgelig snudde jeg meg jo..), vi går til ti poeng og vinneren må spandere en øl på den andre. Jeg har en ganske så kul vertsfar, jeg. 


Etter vi hadde vært ved elven en god del timer dro vi til stranden i Benidorm. Benidorm var veldig moderne, mye stygt og mye fint. Det vrimlet av eldre turister der som lå som slakt spredt utover den uendelige stranden. Jeg, Pablo, Lucas og vfar betalte for å kunne leke på en "lekeplass" ute i vannet. Det var så gøy at jeg holdte på å dø. Forestill deg Wipe Out, men her kjenner du alle deltakerne og de tryner på de merkeligste vis kun én meter fra deg. Jeg tisset nesten på meg så mye som jeg lo. Vfar var jo nesten den verste av dem! Han falt, dyttet andre, klatret, hoppet og tryna uten stans. Vi lekte der i en time før Pablo falt ned fra et to meters høyt "isberg" og slo kjaken sin ganske så godt. Vi bestemte oss for å gi oss da. Jeg fant mye glede i å smuglese meldingene han sendte til jentene sine i bilen på veien tilbake igjen. "Jeg har det vondt. Falt ned fra et fire meters høyt isberg,". Den lille løgneren. Da han så at jeg leste det lo jeg meg ihjel, mens han ble flau og mente det var et godt sjekketriks. 

Benidorms beste lekeplass

Finfin okse på kjøreturen hjem.

Vel hjemme igjen var klokken mye og alle helt døde etter dagen. Jeg sto på kjøkkenet med vmor og snakket med henne mens hun lagde middag. Tror hun satte pris på at jeg sto der og at jeg ville lære om matlagingen hennes. Vi avsluttet dagen med å spise godt (potet og gulrot puré må prøves) og ligge som slakt foran TVen. 

Idag har vi vært litt her og der. Planen var å dra på et fruktmarked i en naboby, men da vi kom dit viste det seg at markedet var stengt fordi de hadde en fest for maurerne og kristne. Det var kanonskudd, flagg, ballonger og spanjoler i kostymer i alle gatene. Veldig spansk, veldig stilig.

Deretter dro vi til San Vicente og handlet litt mat, ordnet med internett til mobilen min og spaserte litt i byen. Kjørte igjen forbi skolen min og jeg kjente hjertet mitt gjøre et hopp. Joder. 

Etterpå skal jeg møte med de andre utvekslingsstudentene og områderepresentanten, og om jeg har skjønt det riktig skal familien og jeg se fotballkampen til Pablo om kvelden.

Hasta luego!