.: Urban tjej på longboard med vrengt hjerne, om du skjønner?

(Beklager på forhånd de dårlige bildene. Vet ikke hva dette skyldes, men jeg skal komme til bunns i det!)

Det ble som jeg sa en rolig helg. Fredag kveld så vi film, lørdag hang jeg hjemme med guttene og vbestemor og på kvelden tok vmor, vfar, jeg og Pablo oss en spasertur i Alicante. Tror du ikke jeg ble småirritert da jeg fikk melding fra paps: "på fest ikveld?" som om det skulle være en selvfølge etter én uke i Alicante. Svarte ham at "nei, det skal jeg ikke" og takket for påminnelsen om at jeg ikke har noen venner..

Søndag dro jeg en liten tur på stranden med dansken Emma og det var veldig hyggelig å se henne igjen. Både fordi hun er en fin jente og fordi det er fint å snakke med noen som er i samme "situasjon" som meg selv. Jeg kunne bare være på stranden en liten stund fordi familien hadde invitert over en bekjent av søsteren til vmor, og jeg måtte spise lunsj med dem. Det var veldig hyggelig. Vi spiste god mat og drakk hjemmelaget sangria. Eller jeg fikk smake litt sangria. Andre boller her enn hjemme. Oh well.

Vanligvis når vi har gjester over hos oss så pleier mams og paps å verte opp og finne på noe å gjøre sammen med gjesten. Her la vmor og vfar seg og sov siesta på rommene sine mens guttene spilte FIFA. Gjesten ble sittende alene i en stol ved bassenget. Jaha, ja. Senere gikk vi en tur sammen og jeg pratet masse med vfar. Følte virkelig at spansken satt i hele går. Så glapp den igjen idag.

ARG. Det kjennes ut som om spansken min går i bølger. Til tider skjønner jeg alt og jeg uttrykker meg bra, men så glipper det plutselig og jeg står der som et eneste stort spørsmålstegn. Det er frustrerende, men jeg tar det foreløpig lungt. Jeg venter med sorgene til jeg starter på skolen (imorgen) og ikke skjønner noe som helst der.

Idag tok jeg bussen til Alicante på egenhånd og spaserte rundt. Planen var at jeg skulle ta meg turen opp til festningen, men på vei opp skjønte jeg at jeg hadde valgt feil sti og at denne stien bare tok meg halvveis opp for så å bringe meg ned igjen. Det var likevel en helt nydelig utsikt jeg fikk og jeg planlegger å ta riktig vei opp til festningen neste gang. Da jeg kom ned igjen tok jeg meg turen til en butikk der de selger longboards. I Madrid ble jeg skikkelig inspirert av alle longboarderne i Retiro at jeg fikk lyst til å prøve selv. Og dessuten har jeg selskap hjemme i Norge til å stå på longboard da mine to fine venninner Guro og Solveig driver med det. Her er det prefekt å lære seg å stå for jeg har 2,5 km asfaltert fortau uten bakker til skolevei. Jeg skal tilbake til butikken en av de nærmeste dagene for å kjøpe brettet. Nice.

Hvor perfekt er ikke dette brettet for min fremtidige krusing i Retiro?

Etter dette dro jeg på stranden med tradisjon i Veronica Maggio nettet mitt. Alltid når jeg og min originale familie er på tur i Italia kjøper vi med oss brød, chorizo og skinke og spiser lunsj hvor enn det passer oss. Dette gjorde jeg altså idag på stranden. Ikke verst. Nøt det ganske så godt.

Panoramaaaaaaa

El castillo

Urban tjej på tur.

Fine føtter a, gitt!

Ahhh.

Imorgen starter jeg på skolen uten en eneste bok, uten en eneste idé om hvor klasserommet mitt er og uten innkjøpt skolemateriale. Ingen kan si at jeg ikke har forberedt meg, nei!

Har snakket litt med Noelia som jeg møtte på fredag og det blir fint å se henne igjen imorgen. Jeg håper på å bli kjent med litt flere mennesker og at jeg ikke ender opp med å spise lunsj (som ikke finnes her i Spania) alene på toalettet. Jeg håper også at lærerne er greie og skjønner at jeg ikke skjønner. Og at jeg slipper å ha Valenciano. Og at det finnes kjekke gutter der. Og at jeg får meg skolekort og en liste over bøker jeg trenger. Og at jeg får et fint skoleår..

Ellers så står det bra til med meg. Jeg har snakket mye med Lucas i det siste og jeg føler at vi har fått et veldig bra vennskap til tross for språkproblemer. Vi snakker godt sammen og har mange felles interesser, og han er jo i all seriøsitet en veldig grei kar. Pablo er lillebroren jeg aldri har hatt. Elsker det å ha noen å tulle med hele tiden, legge armen rundt, gjøre flau og be om en klem. Han er en grei gutt han også, gitt!

Som jeg har skrevet tidligere ønsker jeg å flytte til Madrid senere og studere ved et av universitetene der. Journalistikk. Korrespondent. Det er i alle fall ønsket mitt nå. Jeg har tenkt på dette før da jeg liker å skrive og jeg liker språk, men jeg tror bloggen og det å bo utenlands er det som har inspirert meg til å faktisk vurdere det seriøst.

Om jeg da faktisk flytter til Spania og studerer her så er det én ting jeg har lært; jeg kan spise som en konge. Her om dagen var vi på en matbutikk, en sånn en som har alt fra lampeskjermer og veggtepper til neglelakk og sauehoder, og alt var helt vanvittig billig. Vi snakker tre euro for ett kilo kyllingfilét, fire euro for en dunk oliveolje, fire euro for en gigantisk kutunge (om du skulle ønske det), tredve cent for et brød og førtifem cent for en frossenpizza. Og ikke nok med det; det finnes et dusin merker som produserer omtrent samme varen. Valgfriheten er uendelig! Nå bor jeg jo i en familie som lager mat til meg, men når jeg flytter til Madrid og bor for meg selv skal jeg lage meg så uendelig mye godt for en så billig penge. Ah, himmel.

Tilbake til noe litt mer seriøst; det finnes ting jeg trenger å venne meg til her i familien. Det er absolutt småting det er snakk om, men småting er viktige. Dette er en familiefamilie med rutiner og vaner og regler som jeg er nødt til å lære meg og rette meg etter. Nå i starten har det vært litt mye og jeg har følt det litt som om de prøver å "fikse" meg. Men dette er jo selvfølgelig ikke tilfellet. Denne familien er så grei som lar meg bo hos dem i ti måneder og jeg har å rette meg etter deres vaner og regler. Om de ikke vil at jeg skal lukke døren når jeg er på rommet, være med andre utvekslingsstudenter eller tørke håret mitt i stuen, så gjør jeg ikke det.

Jeg har det bra! Og for å minne meg selv på dette skal jeg begynne med dagen(e)s opptur, men jeg kan jo ikke bli altfor høy på livet heller, så jeg skal også ha dagen(e)s nedtur. Bra tanke dette?

Dagens opptur: jeg har fått meg en stalker. Mikhael Paskalev likte bildet mitt på Instagram!

Dagens nedtur: jeg vet ikke hvem denne stalkeren er og jeg blir freaket ut av ham. Jeg er håpløst forelsket i Mikhael Paskalev.