Så j.... irriterende a, gitt.

Idag kan alt irritere meg.. Jeg irriterer meg over at melken ikke har stått i kjøleskapet, at finnen ikke vil stå opp, at føttene mine er stygge, at Pilar prater høylytt med kattene. Jeg irriterer meg over at kattene sitter oppå bordet, at vi må spise cornflakes hver dag, og jeg irriterer meg spesielt over at jeg først stavet cornflakes "cornflex". Jeg er irritert fordi jeg ikke skjønner når jeg skal bruke de forskjellige fortidsformene, fordi mannen som har flyttet inn her (det er et kapittel for seg selv) hverken låste eller lukket døra da han satt på do, fordi tiden går så fort, fordi vertsmor i Alicante ikke svarer på meldingen min, og jeg er irritert fordi det er kattehår i maten min. ÆÆÆ. Har bare vært våken i førti minutter så ting kan bli lysere, bokstavelig talt.

Om du skjønner.

Noe som hjelper litt på den ellers så hittil triste dagen er at Hanne, mi mejor amiga, endelig har fått vertfamilie! Hun skal til Illinois, USA, til mor, far og to søstre. Dette blir bra!!

I love you