Forandring fryder!

Nå sitter jeg på mitt fabelaktige nye rom her i Alicante, San Vicente. Jeg er lykkelig. 

Fredag dro vi jentene ut en aller siste gang sammen. På Puerta del Sol møtte vi Hannah, Arin, Andrea, Tonje og Elisa. Sammen satte vi oss i en sidegate og tok oss noe å drikke. Vi satt en stund og pratet og hygget oss før de tidligere nevnte måtte hjem, noen på grunn av reisen den påfølgende dagen, andre på grunn av innetider.. Vi gikk til Star Studio 54, nok en gang, og koste oss hele natten lang. Hele natten lang... Da vi åttetiden kom oss i seng sov vi i to timer før vi måtte opp igjen for å pakke og gjøre oss klare til å dra fra Madrid, i alle fall jeg og Sofia. Sofia dro til Rivas, i utkanten av Madrid, like etter at jeg dro, mens Aurora ble værende med Pilar, Irene og den nyinnflyttede mannen. 
Å si ha det til jentene var litt trist, men så nærme som vi har kommet hverandre vet jeg at vi kommer til å se hverandre igjen. Å si ha det Pilar var faktisk enda tristere. Hun fulgte meg til togstasjonen, hjalp meg å finne frem og holdt meg med selskap mens jeg ventet på toget. Da vi skulle si ha det sa hun at enhver tid jeg ønsker komme tilbake er jeg velkommen. Hun er en bra dame! 

Maten. Nei, det ser ikke godt ut, men det var veldig godt!!!

Ett stykk trøtt jente klar for en siste fest.

<3

Elisa og Aurora

Arin og Hannah!

På toget møtte jeg danske Emma som skal bo i sentrum av byen. Togturen tok bare tre og en halv time, altså ingenting, noe som betyr at jeg kan returnere til Madrid i løpet av året uten større problemer. Vel fremme møtte vi områderepresentant Isabel og familien til Emma. Min mor og far (mams&paps, jeg kommer til å referere til mine spanske vertforeldre som mor og far, men ikke bekymre dere. Dere er mams&paps!) kom løpende inn på togstasjonen bare for å si hei og hade, før de igjen møtte løpe for å rekke et bryllup. Jeg bodde altså hos Emmas vertsfamilie første kvelden. Familien hennes består av mor, far, sønn på elleve måneder og hunden Lola. De virker supergreie, veldig avslappet og ungdommelige. Tror Emma kommer til å få et flott år med dem! Vi gikk en tur ut i Alicante for å se byen. Den er på INGEN måter så fin som Madrid, men den har virkelig sine fordeler med stand, strandpromenade og en svær "barrio". Barrio'en er et sted fylt av barer, puber og klubber, og det er der folket i Alicante befinner seg om natten. Meget godkjent. 
Stranden og strandpromenaden, samt havnen, er kjempefine og jeg tror jeg kommer til å like Alicante. Etter "sightseeing'en" dro vi tilbake til leiligheten, spiste pizza og så på spanskdubbet Narnia. 

Strandpromenaden ved Alicante sentrum

Gikk tur med Lola

Igrunn sånn alle husene ser ut i Alicante.. Ikke Madrid style akkurat. 

Igår hentet mor og far meg litt utpå formiddagen. Vi tok en omvei hjem, innom flyplassen for å hente en bekjent av søsteren til moren min.. hæ? Joda. Men han var ingen steder å finne, så etter en time måtte vi gi opp og bare dra hjem. Fikk i alle fall møtt søsteren til moren min. 
På veien hjem dro vi innom universitet i San Vicente der min bror (broder Mads, jeg kommer til å referere til mine spanske vertsbrødre som brødre, men ikke bekymre deg. Du er bror, brodern, brushan(?)) Lucas skal studere byggingeniør. Det var svært og hadde en veldig fin park på campusen. Så vidt jeg forsto så ligger skolen min svært nærme universitetet. Kanskje jeg da kan gå og sjekke opp studenter i lunsjen?
Det jeg har sett av byen hittil virker bra. Det finnes et lite sentrum med kjøpesenter og diverse restauranter og lignende og rundt sentrumet er det nabolag. Vårt nabolag heter Urbanización de los Girasoles og gaten min heter appelsinveien. Jeg trives. 
Da vi stoppet utenfor huset vårt og gikk inn porten fikk jeg bakoversveis. Jeg må ha sett feil på Google Maps for det som møtte meg var en svær hage. I hagen finnes det et område for de to fine hundene Lena og Kaizer, et grapefrukttre, et partytelt, en uteplass, et stort hus, et appelsintre, en campingvogn, et sitrontre, et stort svømmebasseng, et lite hus (som jeg ikke har vært inne i enda fordi Lucas må rydde opp etter festen sin først.. nice!), og ikke minst en PALME. Og den palmen ser jeg fra hvor jeg sitter i skrivende stund. Konge. 
Huset er også stort og fint, med stort kjøkken og stue. Jeg deler bad med moren, mens gutta har sitt eget, og best av alt; jeg har husets fineste og største rom. Hellandussen, jeg har hele øverste etasje, jeg. Jeg har utsikt over nabolaget, jeg har et eget klesskap, skrivepult og hyller, jeg har en seng, et speil og en stol, og jeg har privatliv. Kunne ikke ønsket meg noe bedre!

Nice, huh?

Nabolag

Lena og Kaizer!

Brødrene mine virker helt supre. Lucas, som fyller atten i desember, og Pablo på fjorten er fotballfanatikere, utadvendte og megasøte. Jeg tror jeg digger dem alt. Mor og far er også veldig herlige. Far er en skøyer til tusen og mor er som hun sier selv "litt mer seriøs", men meget sympatisk. De prater masse med meg og har virkelig fått meg til å føle meg som en del av familien allerede.
Vi gikk ut for å feire at jeg hadde kommet med et måltid på restaurant. I bilen på veien gikk skravla i ett og jeg satt der og visste ikke hva jeg skulle fokusere på. Fire spanjoler med sabla til tempo er ikke bare bare. På restauranten var det slik at et ens navn ble ropt opp når maten var klar, og da vår mat var klar kunne en høre gjennom hele lokalet "Bienvenidos a Marianne!", som betyr "velkommen Marianne". De er da søte! Det var vanskelig å få meg seg alt de sa og jeg føler det som om spansken min er blitt satt tilbake. Dette er selvfølgelig ikke tilfellet, men jeg har i tre uker bodd i en familie hvor skravla ikke satt like løst og jeg pleide selv å være initiativtakeren til samtaler.  Her får jeg spørsmål fra alle kanter, far spøker, Pablo banner og alle ler. Alle har nå skjønt at hvis jeg ikke forstår noe så nikker jeg, smiler og sier "sí", så det kommer altså ikke til å funke for meg her. De retter på meg og lærer meg ting fra første stund. Det liker jeg! 
Pablo er litt av en ramp og jeg tror jeg kommer til å digge å ha ham som lillebror. Han er veldig utadvendt og snakker uten stopp. Han har allerede slått meg, kalt meg stygg og kommentert at han liker håret mitt. Dette ser jeg på som sabla bra tegn skal jeg si deg! Pleide å være hverdagskost med broshan at home. 
Etter maten slappet vi av litt hjemme før vi dro ut og spaserte på stranden. Veldig rolig og koselig strandpromenade med mye folk og spansk musikk. Vi tok noen bilder, spiste en is og dro hjem igjen. 

Koselig

I casa spiste vi pizza og så på tv. Vi så en video fra musikaloppsetningen, Hairspray, til Lucas der han hadde hovedrollen. Sinnsykt bra og skikkelig proff. Han og Pablo er med i en ungdomsgruppe hvor man gjør forskjellige greier, som f.eks. musikaler, og jeg skal være med dem og se hvordan det er. Om jeg liker det er det kanskje jeg som om et år står på den scenen og danser og synger? 

Gaven jeg ga til vertsfamilien om noen lurte! Minus bhen..

Idag skulle vi egentlig til legen fordi jeg må ta en sjekk eller noe sånt før jeg starter på skolen. Vet foreløpig ikke om det blir noe av det for batteriene i den ene bilen er døde og Pepi er hos tannlegen med Pablo med den andre bilen. Aner igrunn ikke hva jeg skal gjøre fremover annet enn at jeg skal kjøpe håndkler og tøfler på El Corte Inglés, møte de andre utvekslingsstudentene på onsdag og starte på skolen på fredag (FREDAG!!!!).