Jeg er kanskje venneløs, men jeg kan lage paella.

Etter å ha postet innlegget igår ble jeg sittende en stund på rommet uten å vite noe som helst. Plutselig ropte vertsfar på meg og spurte om jeg ville lære å lage paella. Well, of course!!! I hagen har de et lite hus med et kjøkken og utenfor en gassbrenner hvor de lager paellaen. Vertsfar er visst kongen av paella ifølge Pablo. Det kan likes!
Å lage paella krever tid og ferdigheter. Vi snakker en god del ingredienser i panna til visse tider med visse mengder vann, olje og krydder. Pannen er stor og flammene slikker oppetter den. Det var veldig gøy å se en ekte spanjol lage ekte paella.

Resultatet ble veldig bra, men Juan Carlos mener han kan lage den mye bedre. Da gleder jeg meg til neste gang! Far mener også at nå som jeg har lært å lage paella så kan jeg like gjerne lage den neste gang..

Paella con Pollo

Etter måltidet ble det noen minutter foran TVen før vi dro ut i San Vicente. Jeg var ikke i San Vicente første dagen, jeg var i utkanten. San Vicente er stort med butikker, gater, mennesker, skoler, parker og rundkjøringer. Ikke vet jeg hvordan jeg skal bli kjent med det hele. Har ikke peiling på avstanden mellom huset mitt og San Vicente heller. Vi har hittil bare kjørt bil og de kjører som noen svin, så det blir morsomt å se hvor langt det egentlig er når jeg starter å sykle til skolen!
Først slapp vi av Pablo på fotballtrening før vi dro til legen. Der fikk jeg meg et helsekort som jeg må ha med om jeg skal til legen, og jeg fikk en legetime på torsdag. Rolig, det er kun formelle saker skolen trenger! Tror jeg...
Etterpå soset vi litt rundt i byen, kjøpte tølfer og håndkler og dusjsåper. Jeg var sliten og hadde vondt i hodet så jeg var ikke den mest pratsomme av meg. Da vi igjen hentet opp Pablo fra trening, klapset jeg ham i bakhodet og kalte ham "puta", og alle begynte å klappe og kommentere at det var fint at jeg snakket igjen. Joda så..

Da vi kom hjem slappet jeg av på rommet mitt en stund. Men jeg har et problem; jeg er så gysla redd for at de skal tro jeg er en sånn asosial gnom som nekter å sosialisere meg. Det er jo ikke tilfellet. Jeg er bare sliten ganske så ofte her nede og jeg trenger litt tid til å sitte på Facebook eller på bloggen og bare slappe av litt for meg selv. Uten spansk. Uten å konstant måtte konsentrere meg for å skjønne noe.

Ikke vanskelig å skjønne hvorfor jeg liker rommet mitt da.

Jeg fikk skypet med Hanne som nå er trygt plassert i Kankee (?), Illinois i USA. Hun har havnet i en rik meksikansk familie der døtrene snakker flytende engelsk mens moren er mest glad i å snakke spansk. Dette gleder meg da jeg og Hanne kan konversere på spansk dette kommende året!

Om kvelden spiste vi (minus Lucas for han var på fotballtrening) tunfisk-, egg-, majones- og tomatsandwich. Diggesen. Vi hadde også sånne små salathoder dyppet i olje, eddik og litt krydder som vi spiste hele. Annerledes. Og yoghurt. Nice. Etter måltidet var det igjen tid for TV-titting. Dette er hyggelig for da er hele familien er samlet, alle snakker rolig og det finnes som regel en film på TV som jeg har sett før, og som jeg da kan forstå litt av. Da Lucas kom hjem fra trening gikk mor og far og la seg mens vi søsknene satt igjen og pratet til langt over midnatt. Føler meg så heldig som har havnet i denne familien. Vi pratet om skolen, ungdommen og alt mulig annet som kan forberede meg på hva jeg har i vente på fredag. Begge guttene er noen kjekkaser og de satt med mobilene sine og chattet med endeløse rekker av jenter hele kvelden. Jeg derimot hadde lagt igjen mobilen min oppe på rommet da jeg vet at jeg ikke har noen venner. Hehe..
Guttene forsikrer meg om at jeg kommer til å få venner, men her og nå tuller vi grenseløst med det faktumet at jeg har én venn på Tuenti (og det er Pablo) (Tuenti er Spanias Facebook) og én kontakt på Whatsapp (som også er Pablo...). Gøy. Målet mitt er én ny venn innen helgen!

Til og med katta, Marina, ler av meg..

Har jo venner jeg?!

Idag spiste jeg frokost med far. Frokosten bestod av Magdalenas (muffins) og kjeks. Hva farshan drev med vet jeg derimot ikke. Han puttet kaffepulver i varm melk, for så å putte cornflakes (skrev det riktg på første!) og kjeks oppi der igjen og spise det hele med teskje. Spanjoler og frokost..

Min nydelig palme!

Nå skal vi forhåpentligvis på stranda!

Besos