Atten år og langt ute på glattisen.

Da var jeg atten da, gitt. Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg? "Kult?"
Feiringen var veldig hyggelig. Mine spanske venninner tok meg med ut i El Barrio der de satte krone på hodet mitt og utstyrte alle med fløyter. Vi skulle sees og høres, ingen tvil om det. Jeg følte det litt som at vi tok russefeiringen på forskudd, og det er jo alltid en høydare (folk nå til dags liker jo å være tidig ute...). Det var spesielt koselig da jentene fikk dj'en til å sette på yndlingssangen min (Angelitos sin Alas) og ønske meg gratulerer med dagen. De er gode de jentene der.
Kvelden endte jeg, Lidia og Celia på (is)skøytebanen utenfor rådhuset fordi "bursdagsbarn-prinsesse-vikingen meg må da få gå på kjent og kjær is på bursdagen sin? (blunk, blunk)". DET var en høydare.

Hurrray

Rocío og Lidia

Mis amores

Lidia og Celia!

Rocío!

Bambi på atten på isen

Dagen derpå dro jeg hjem og ble tårevåt av alle hyggelig gratulasjoner og hilsener på diverse massemediaer, tusen takk! Deretter feiret familien meg med yndlingsmaten min (Gazpacho de Albacete) og kake (etter litt kamp) med lys på. Det var også meget hyggelig!

Snapper meg 18

Etter lunsj møtte jeg med Maddy for en bursdagsdrink og chat, og på kvelden kom Joanna innom huset og ga meg gaver og bursdagsklem. Alt i alt en bedre dag enn forventet. Men savnet hjem som rakkeren. Tar det igjen til sommeren da, null stress. 

Mi cielo

Idag har vært en av de dårligste dagene mine her. Ikke bare var skoledagen lang og jævlig, men jeg sitter også med en skrekk og en sorg inni meg. Maddy reiser som planlagt hjem den tjuende januar og McKenna avslutter programmet sitt og reiser hjem i overimorgen. Jeg blir alene. Bare av tanken begynner jeg å tåre opp. Når mine to klipper forlater meg har jeg et nytt utvekslingsår i vente. Det kan slå ut to veier det; 1. jeg blir deprimert, spiser mer og lukker meg selv inne, eller 2. jeg tar meg sammen, løper lange turer og skaffer meg flere spanske venner som har mer tid til overs. Dritt, satan, helvete, faen, jævelskap. FAEN.

Ja, og da som det var sagt så kan jeg fortelle at jeg også fikk meg to veldig hyggelige overraskelser idag; brev fra fantastiske bestevenninne Ingrid (i USA) og brev, blingbling og sjokolade fra herlig Mette (bloggfan og nr1 familievenn). Tusen hjertelig takk! Kan ikke engang beskrive med ord hvor godt det gjør på en dag som idag!

<3

Etter skolen idag følte jeg meg maktesløs og på randen av sammenbrudd. Da hjalp det faktisk å snakke med vertsfamilie om alt mulig (at McKenna skal avslutte programmet og dra), for så å ta seg en lang, hard joggetur med dundrende hove-lineup-musikk i det nye headsettet mitt for å slippe ut litt frustrasjon. Fortsatt lei og trist, men det skal vel gå. 

En hest jeg lo litt av

Imorgen blir det bursdagmiddag med Maddy og McKenna, det må jo til det nå som de drar fra meg om to og tretten dager..

<3 <3

Og akkurat idet jeg skulle til å poste dette innlegget ringer Kari (mor til bestevenninne Hanne, som jeg møtte i Albir i starten av november) meg og forteller at når hun kommer til Albir igjen på lørdag så kan jeg bare ta med tannbørsten for hun skal booke meg inn enten her eller der så skal vi feire bursdagen min. Herregud, jeg har virkelig noen bra folk rundt meg!! Nå gråter jeg plutselig av glede og kjærlighet!