Pjuskebart, penetrering av øret, pinlige hendelser og nolife!

Så jeg fikk igjen prøven. Jeg fikk 4. Altså stryk... Og det hadde jo vært greit nok hadde det ikke vært for at jeg kunne bestått om jeg ikke hadde skrevet den ene av tre oppgaver på feil ark. Jupp. Jeg skrev en hel oppgave på baksiden av oppgavearket fordi jeg ikke hadde mer plass på de andre arkene. Da gjelder den visst ikke. Kult.

Skolen gikk ellers sakte, men sikkert mot helg og nå er det allerede blitt lørdag. På onsdag dro jeg til San Vicente med Maddy og McKenna for å finne oss et treningssenter. Vi fant et som tilbød kick boxing, taekwondo og andre rariteter, men det var både dyrt og luktet av testosteron. Vi får tenke litt på det. Skal uansett prøve meg på skolens volleyballag og i en ungdomsgruppe i Alicante som driver med sang, dans og musikk. Kanskje det faller i smak og at jeg ikke lenger har det store behovet for å finne meg noe nytt å drive med.
Etter jakten vår etter et treningssenter satte vi oss ned og spiste is og snakket. Vi ble sjekket opp av noen spanjoler, men ikke av den typen du vil bli sjekket opp av. Vi snakker gullringer, sleik, pjuskebart og glatte smil. Det finnes igrunn en god del slike typer her i Spania..

Fant dette huset i en av de trange gatene i San Vicente. Aner ikke hva det betyr da.

Maddy digger longboardet mitt og vurderer å kjøpe et selv! 

På skolen på torsdag satt jeg i filosofitimen med min nye kompis Daniel (han som longboarder) da han spurte meg om betydningen til noe jeg hadde skrevet i boken min. Se under og le;

Jeg var helt super lei og sliten, og skrev noe helt banalt. Oversatte det for Daniel, og nå når en av oss tar oss i øret og ser på den andre så vet vi at timen er noe helt drøyt kjedelig. Se det, jeg har fått meg en intern greie med en spanjol!

Og som om ikke det var nok presterte jeg å gå inn i feil klasserom. Og det var pinlig skal jeg si deg. Jeg hadde dårlig tid og skulle til matteklassen. Jeg hadde sjekket hvilket rom vi skulle til, 204, og jeg så godt som stormet inn døra, svettende og pesende. Trodde jeg så Maddy så jeg vinket til henne og lagde grimasen "ai, for et jævla slit". Plutselig begynte guttene å klappe og le og jeg så meg rundt og innså at jeg overhodet ikke kjente et eneste menneske i dette rommet. Jenta jeg hadde laget grimase til var ikke Maddy, og dette var ikke mitt klasserom. Jeg skulle visst til 104... Løp ut igjen sprutrød og med overdøvende latter og klapping bak meg. Dritt. Det måtte jo bare skje hu derre nye blondinen.

Og jeg har grovbrødlunsj som alle synes er helt drøyt ekkel.

Ellers skulle klassen min egentlig til Madrid i desember, men det ble avlyst da det ikke var nok folk som meldte seg på. Jeg håper likevel jeg får tatt meg en tur på egenhånd i løpet av året for jeg savner det virkelig.
Noe som faktisk kommer til å skje er at klassen min skal på klassetur til Italia. Om det skjer før jeg drar tilbake til Norge hadde det jo vært heidundranes å få vært med på det!

Igår var jeg i Alicante etter skolen og følte det kom til å bli en bra dag for shopping. Men neida, jeg gikk i butikk etter butikk og selvtilliten stupte for hvert speil jeg passerte og for hvert plagg som ikke passet. Drittklær. Jeg savner å jobbe i et mylder av top-notch klær og kjøpe enhver bra nyhet som kommer inn. Og det å ha 50% av...
Endte med at jeg satte meg på en restaurant og spiste et herremåltid (som jeg selvfølgelig ikke tok bilde av). Det kostet meg spenn, men jeg fikk gratis wifi; ergo jeg fikk endelig snakket med pappa på skype! Wifi'en her i huset har vært helt krisedårlig og jeg har vært mildt sagt frustrert over å ikke kunne komme i kontakt med omverdenen. Da jeg kom hjem igjen fra Alicante viste det seg at nettet her hjemme plutselig gikk som en drøm og jeg snakket i nærmere to timer med mams og paps på skype. Det var veldig, veldig deilig, og ikke minst nødvendig! Da jeg skulle sette igang å skype med min kjære venninne Hanne stoppet plutselig nettet å fungere igjen.. Nedtur uten like!

Jeg har passert mang en fredagskveld alene i huset mitt i Norge med en god film og digg mat. Det er så deilig når man er sliten etter en lang, hard uke å bare kunne si "nei, jeg blir heller hjemme ikveld" og slappe av og ha tid for seg selv, og vite at neste dag skal du ut og sprelle med jentene. Her er det annerledes. Her sitter jeg hjemme alene en fredagskveld fordi jeg ikke har noen å gå ut med. Jeg vet det enda er tidlig å klage over at jeg ikke har nok venner, for så lenge har jeg jo ikke vært her, men det tærer litt på uansett.

Idag skal jeg nok til Alicante og longboard'e med Daniel og vennene hans, etter at jeg har studert flittig selvsagt, og imorgen er planen å dra til Alicante og se fotballkamp med noen utvekslingsstudenter.
Jeg vet det er dumt å henge så mye med utvekslingsstudentene med tanke på spansken min, men det har seg slik at spanjolene på min alder hverken har råd eller lyst til å gå ut å gjøre ting. De har gjort alt fra før av. Det er ikke kjempekoselig for dem å gå på Masia og spise frozen yoghurt for de har gjort det ørten ganger før. Og det er ikke dritkult for dem å gå ut og feste for det er de samme festene med de samme folkene som de har festet med en million ganger før. Derfor holder vi uerfarne utvekslingsstudenter sammen, fordi vi har lyst til å oppleve alt det som er nytt for oss mens vi har sjansen.

Nå skal jeg gå og kose meg gløgg med studering. Jeg har overhodet ikke mye lekser, men det er slik at for at jeg skal kunne skjønne noe som helst her så må jeg stille opp seks, syv timer på skolen hver dag og forsøke å forstå, for så å gå hjem og sitte enda tre, fire timer på egenhånd med bøker og notater for å prøve å lære meg stoffet. Det er hardt. Og jeg forstår ikke. Og jeg kommer til å stryke en hel haug med fag dette første trimesteret. Men jeg gjør i alle fall det beste jeg kan!

Litt hva jeg tenker på når jeg er oppgitt og sliten og lei. Harta er spansk for "fed up".

Men det får så være. Ha en god helg!