Forskjellen på å forsove seg her og å forsove seg hjemme er stor. Panikken når jeg våkner og finner ut at jeg har forsovet meg er den samme; jeg slår meg i hodet, skriker til mobilen, bruker fem minutter på å finne ut om jeg skal spise, gå på do, sminke eller kle på meg først og jeg hater alt og alle. Når jeg så har gjort meg klar kommer den første forskjellen; "hvorfor i helvetet skal jeg i det hele tatt dra på skolen idag? Jeg lærer jo ingenting uansett..." i Norge ville jeg jo tenkt at "ikke faen om jeg går glipp av matten idag for da kommer jeg meg aldri på track igjen!" Trist, men sant.
Den andre forskjellen er tidsavhengig. Om jeg forsover meg én time vil klokken fortsatt bare være 0720 og jeg har da førti minutter til skolestart. Problemet er bare at jeg her i Spania er avhengig av en buss som går hvert tiende minutt og bruker 35 minutter på turen opp til skolen. Med andre ord må jeg altså planlegge godt og senere sitte en halvtime og stirre ut i ingenting mens jeg vet at jeg kommer for sent. I Ås ville jeg slengt meg ut døra, hoppet på sykkelen, trillet ned til vgs og kommet i god tid. Like a baws
Og så er vi kommer til tredje og kanskje største forskjellen; å komme inn på skolen. I kjære Norge har jo vi elevene tillit hos de voksne og vi får komme og gå som vi vil. I Spania passer ikke ordet tillit inn i en setning om barn og voksne, elever og lærere. Her er vi murt inne i skolegården fra 0855-1400/1500. Dermed kan jeg ikke snike meg ubemerket inn på skolen om jeg kommer for sent, neida, jeg er nødt til å ringe på en dørklokke, vente til noen treigiser av noen resepsjonister åpner for meg og så må jeg innom denne resepsjonen og signere papirer som sier jeg har ankommet sent. Kult. Og enda kulere; det er søren ikke sikkert læreren kommer til å slippe meg inn i det hele tatt når jeg kommer løpende til klasserommet tjue minutter for seint...
Og det som tar hele kake og som får deg til å ta baklengssalto og slå deg på brystet? Alle mine utvekslingsvenninner skal idag skulke og dra på båttur, mens jeg takket pent nei fordi jeg måtte tidlig opp og dra på skolen...
Det er derfor enda godt at grunnen til min forsent-komming idag er daten jeg var på igår; på en stein ved havet under åpen stjernehimmel. Spanjolene kan detta her.
Den andre forskjellen er tidsavhengig. Om jeg forsover meg én time vil klokken fortsatt bare være 0720 og jeg har da førti minutter til skolestart. Problemet er bare at jeg her i Spania er avhengig av en buss som går hvert tiende minutt og bruker 35 minutter på turen opp til skolen. Med andre ord må jeg altså planlegge godt og senere sitte en halvtime og stirre ut i ingenting mens jeg vet at jeg kommer for sent. I Ås ville jeg slengt meg ut døra, hoppet på sykkelen, trillet ned til vgs og kommet i god tid. Like a baws
Og så er vi kommer til tredje og kanskje største forskjellen; å komme inn på skolen. I kjære Norge har jo vi elevene tillit hos de voksne og vi får komme og gå som vi vil. I Spania passer ikke ordet tillit inn i en setning om barn og voksne, elever og lærere. Her er vi murt inne i skolegården fra 0855-1400/1500. Dermed kan jeg ikke snike meg ubemerket inn på skolen om jeg kommer for sent, neida, jeg er nødt til å ringe på en dørklokke, vente til noen treigiser av noen resepsjonister åpner for meg og så må jeg innom denne resepsjonen og signere papirer som sier jeg har ankommet sent. Kult. Og enda kulere; det er søren ikke sikkert læreren kommer til å slippe meg inn i det hele tatt når jeg kommer løpende til klasserommet tjue minutter for seint...
Og det som tar hele kake og som får deg til å ta baklengssalto og slå deg på brystet? Alle mine utvekslingsvenninner skal idag skulke og dra på båttur, mens jeg takket pent nei fordi jeg måtte tidlig opp og dra på skolen...
Det er derfor enda godt at grunnen til min forsent-komming idag er daten jeg var på igår; på en stein ved havet under åpen stjernehimmel. Spanjolene kan detta her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for kommentaren!