Totalt gud på date, paella, fest og diabetes.

Da var det tirsdag allerede (For jeg startet å skrive dette igår..). Hvor er det all tiden blir av?
Nå må jeg jo bare innrømme at jeg ikke er hjerteknust for at tiden frem mot juleferie og herlighet flyr forbi, men jeg vil jo ikke plutselig sitte hjemme igjen i Ås og tenke "nei, satan, jeg fikk jo aldri tatt meg tid til å gjøre hverken det eller det". Jeg har det så bra nå og jeg har mange planer fremover som kan løfte humøret om timene er kjipe, dagene lange eller forholdene vrange. Jeg har det fint!

På fredag spilte jeg treningskamp med laget og det gikk veldig bra. Spilte godt (i senter), hadde bra feeling med laget og lagde nye vennskap, og det er jo alltids en selvtillit-boost!
Etter kampen dro jeg hjem, spiste middag og gjorde meg klar for å dra ut på byen med jentene. Vi tok den vanlige runden; Café del sal for å danse og drikke, deretter Directo for å få opp stemningen og så til Swing for å bli avvist i døra på grunn av manglende identifikasjon.. Deretter tilbake til Directo i x-antall timer og til slutt endte vi kvelden på McDonalds med kyllingburgere og fries.

Julelys og palmer

Love på disse chiksa!

Jeg og Rocío ble heller lei etterhvert, så vi dro hjem til henne i en taxi i sekstiden. Fine og flotte i seng sovnet vi og våknet ikke for utpå formiddagen dagen etter. FORMIDDAGEN?! Faen.. Måtte bare hive på meg fillene og løpe hjemover. Kom pesende inn til et fullsatt bord og en ferdigspist lunsj. Først ble det sjennepreken for at jeg hadde forsovet meg og deretter for at jeg ikke hadde kommet til lunsj. Foran alle sammen selvfølgelig. Fikk meg en brødskive med majones, spiste, unnskyldte meg og gikk opp på rommet og savnet hjem, pepperkaker, dundyne og mamma og pappa. 

(Sitter på pcen i engelsktimen nå og læreren kom akkurat forbi og lurte på hvilket språk jeg satt og skrev på. "Å, jo, det er norsk. Har seg nemlig sånn at jeg får slik en skrivesperre på engelsk, så jeg må alltid skrive alt på norsk først og så oversette til engelsk". Dama er jo stokk dum, sa den gikk rett hjem.. Forsetter jeg)

Lørdagskvelden kom og jeg hadde til slutt klart å manne meg opp til å si ja til å gå på date. Date med min aller første spanjol. Hællemåne. Kan jeg egentlig snakke spansk? Kan jeg?! Vel det skulle jeg finne ut av den lørdagskvelden. Typen jeg jeg skulle ut med er en bekjent av jentegjengen min og vi hadde bare møttes én eneste gang før, og det var på byen. For alt jeg visste kunne det bli tidenes kleineste date med de mest keitete forsøk på å føre spanske samtaler.
(Nå sitter jeg her og skriver, markerer, sletter, og skriver på nytt, for jeg vet ikke om jeg skal gå i detalj på dette her..)
Kort fortalt; han hentet meg i bilen sin, vi spaserte rundt i Alicante og vi satte oss på restaurant for å spise middag. På starten skal jeg innrømme at jeg var noe keitete, men da vi fikk satt oss til bords, lyset var dempet og stemningen rundt oss livlig - da blomstret jeg som den lille spanske rosen jeg er (eller noe sånt). Praten gikk så lett, jeg snakket som en gud, startet og sluttet samtaler, lekte meg med nye ord. Jeg tenkte i mitt stille sinn, "jeg snakker spansk for satan". Lite betyr det at jeg synes typen var ufyselig forfengelig og selvopptatt, for Marianne, hun snakket spansk. Spansk uten stopp. Flytende spansk - med en haug feil, men totalt forståelig! Ikke verst. 
Det blir nok neppe en andre date, selv om han har invitert.. Det er liksom noe heller ufordragelig med typer som forteller deg at "enhver jente er heldig om hun får dra på date med meg," eller "jeg har hele Alicante for mine føtter," eller den meget sjarmerende "du må nok jobbe litt for å få deg en ny date med meg". Nei, men takk for tilbudet a!

Søndag dro jeg på fotballkampen til Lucas for å speide etter kjekkaser. Jeg tenkte som så at nå som jeg har kost meg på en helspansk date med feil type, ville jeg ha elsket å dra på en helspansk date med riktig type!
Dessverre ble det lite med kjekkaser på meg, men det var fort glemt da vi kom hjem og paellaen ble satt på bordet. Mmm, que rica!

U jelly?

Mandag møtte jeg Maddy og McKenna på café for å øve matte til den følgende dagens prøve. Vi løste vel to-tre oppgaver før vi ble lei og gikk over til å gafle i oss croissant og muffins mens vi drømte oss tilbake til Granada. Det straffet seg heldigvis ikke for prøven var lett som bare det. Det feiret vi selvfølgelig ved å dra på kjøpesenteret hvor vi spiste kebab, kjøpte sko og lette oss blå etter nyttårsantrekk (som vi ikke fant...). Hjemturen var det beste med hele shoppingturen; vi hadde kjøpt oss donuts, Haribo og en gigantisk sjokoladejulenisse. INGEN kan si at jeg ikke gjør en innsats for å mekke meg diabetes 2, dobbelthake og to-tre kosehåndtak før jeg vender hjem igjen!  

HAHA. Fine, gode, herlige jenter på café

Jul på senteret i alle fall.

Idag var en drittdag på skolen, men jeg fikk i alle fall igjen karakterene mine for det første trimesteret. Det er satan ikke ille om jeg må si det selv: (0-10, alt under 5 er stryk)

Og kidsa bare "oløø". 

Det er ingenting som kan få meg ned i kjelleren nå - jeg har fått laggenser på volleyballen, jeg gjør det godt på skolen, jeg har kanonbra venner, jeg har 2xjulekalender og syke munchies, det er tolv dager til jul og jeg skal prontopronto til Madrid!
Jeg er opptatt og aktiv hele tiden, og har så vidt et sekund til å tenke på hjem og familie. Sånn liker jeg det! Imorgen skal jeg studere til prøve, fredag skal jeg på trening (og antakelig ikke bli med jentene ut da jeg prioriterer litt tid med familien), lørdag har jeg volleyballkamp i en naboby og på kvelden skal vi ut og spise middag og senere på byen for å feire McKennas attenårsdag. Søndagen skal jeg bake kanelsnurrer og vi skal feire Pepis bursdag. Blir en bra helg.
Etter helgen er det farskan meg én uke igjen med skole før juleferien. Er ikke jeg tøffetøff som allerede (nesten) har overlevd helt frem til jul? I think yes!

Meg i skrivende stund iført min nye laggenser!!

Slenger også med et bilde av tacoen vi hadde her om dagen. Familien er hekta, jeg er konge.