Idag er det Spanias grunnlovdag. De hverken markerer eller feirer den, men de har fri. Det passet meg godt.
Igår var skolen lang og hard og vanskelig og jeg ville bare hjem og sove. Derfor ble det en god siesta før jeg dro avgårde til volleyballtrening. Endelig var volleyballtrening bare gøy og moro. Jeg spilte bra (i senter), fikk opp stemningen på laget og slo til og med av spøker på spansk. Jentene begynner å like meg for mer enn bare mine spilleferdigheter. Godtgodt og klapp på skulderen til meg.
Om kvelden ble det film med hele familien i sofaen, og det var veldig koselig. Jeg er liksom litt mer avslappet med tyskeren her. Vet ikke hva det kommer av, men når man ikke er den eneste utvekslingsstudenten i en "ukjent" familie blir en liksom ikke så alene og heller ikke så nøye "observert".
Idag stod vi opp i ti-tiden og spiste typisk spansk frokost; kake dyppet i varm melk med honning. Jeg klager jo ikke, men dere skjønner kanskje hvorfor jeg har valgt å heller spise knekkebrød til vanlig istedenfor å spise spansk frokost. Etter frokost dro vi ut i Alicante. Egentlig burde jeg sittet og studert til "recuperación" geografiprøve, men da jeg åpnet boken for å begynne lese skjønte jeg fort at det ikke ble aktuelt når resten av familien skulle ut og kose seg. Jeg hev meg rundt og ble med vforeldre og Julia til Castillo de Santa Bárbara. Jeg har jo vært der før, men da i solnedgang, så det gjorde ikke noe å se det i fullt solskinn. Finfint.
Da vi kom hjem igjen ble det lunsj før jeg pilte opp på rommet, tok meg en halvtimes siesta og deretter satte igang med puggingen. Og nå, noen timer senere, sitter jeg altså her og skriver blogg.
Det er 18 dager til jul, 22 dager til Madrid (togbillettene ble kjøpt idag!), og akkurat én måned til jeg fyller atten. Halvveis gjennom januar er jeg halvveis gjennom utvekslingsåret. Tiden flyr på godt og vondt.
Det at vi er inne i desember og at én fjerdedel av adventskalenderen allerede er blitt åpnet er heller utrolig. Julestemning? Jeg? Nei. Det er ikke kaldt, det er ikke mørkt, det snør ikke. Jeg har ikke spist pepperkaker eller drukket gløgg, og jeg har ikke spist grøt eller sett julekalender på TV. Derfor er det godt at jeg har to herlige påminnelser som jeg kan åpne hver dag for å huske på at det er juletider!
Mine kjæreste godeste venninne Anna og jeg har laget julekalendere til hverandre (den til høyre), og det er virkelig en sann fryd å åpne en ny pakke hver dag. Det store høydepunktet når jeg kommer hjem fra skolen!
Den andre kalenderen er fra mine herlige foreldre til meg og brødrene i huset (du skulle sett reaksjonen til foreldrene da de skjønte at det ikke fantes godis til dem også.. kleint). Før laget alltid min bestemor, Besta, denne kalenderen til meg og min bror, og da hun gikk bort tok mamma og pappa det på seg som sin oppgave å føre tradisjonen videre. Julen hadde ikke vært den samme uten. Det er min jul og min barndom fint pakket inn i tjuefire gule og røde og blå pakker.
Ellers blir det en rar og merkelig jul i år både for meg og min familie. Langbordet i Gamleveien 14a kommer til å være merkelig tomt med bare Mads, mamma og pappa, og muligens en pc med Marianne på Skype. Men de er i alle fall familien sammen i stemningsfulle Norge. Jeg kommer til å sitte i Spania med tretten grader, sol, plastikktre og tapas på julebordet. Rart er ordet.
Angående julegaver så har jeg gitt opp å prøve å finne meg noen ønsker, så det blir cash, gode ord og fine hilsner hele veien. Så må jeg jo etterhvert kjøpe julegaver til familien her. Hm, hva i alle dager skal vel det bli?
Jaja, jeg får ta en og en dag om gangen. Imorgen har jeg altså prøve i geografi, senere har jeg treningskamp med laget og på kvelden skal jeg ut i el barrio med jentene. Lørdagen skal jeg muligens til Joanna og hjelpe henne med engelsk, og på kvelden er jeg blitt bedt på date. HÆ? Sa du date?! Jeg vet ikke om jeg er klar for noe sånt, jeg. Jeg ser for meg tre timer pinlig stillhet - pinlig stillhet på spansk. Ikke vet jeg hvordan man flørter på spansk, og kanskje viktigere; hvordan å avvise. Uff, nei. Jeg vet ikke om jeg tørr, jeg...
Igår var skolen lang og hard og vanskelig og jeg ville bare hjem og sove. Derfor ble det en god siesta før jeg dro avgårde til volleyballtrening. Endelig var volleyballtrening bare gøy og moro. Jeg spilte bra (i senter), fikk opp stemningen på laget og slo til og med av spøker på spansk. Jentene begynner å like meg for mer enn bare mine spilleferdigheter. Godtgodt og klapp på skulderen til meg.
Om kvelden ble det film med hele familien i sofaen, og det var veldig koselig. Jeg er liksom litt mer avslappet med tyskeren her. Vet ikke hva det kommer av, men når man ikke er den eneste utvekslingsstudenten i en "ukjent" familie blir en liksom ikke så alene og heller ikke så nøye "observert".
Idag stod vi opp i ti-tiden og spiste typisk spansk frokost; kake dyppet i varm melk med honning. Jeg klager jo ikke, men dere skjønner kanskje hvorfor jeg har valgt å heller spise knekkebrød til vanlig istedenfor å spise spansk frokost. Etter frokost dro vi ut i Alicante. Egentlig burde jeg sittet og studert til "recuperación" geografiprøve, men da jeg åpnet boken for å begynne lese skjønte jeg fort at det ikke ble aktuelt når resten av familien skulle ut og kose seg. Jeg hev meg rundt og ble med vforeldre og Julia til Castillo de Santa Bárbara. Jeg har jo vært der før, men da i solnedgang, så det gjorde ikke noe å se det i fullt solskinn. Finfint.
 |
| Julestemning sa du? |
 |
| Plaza de los toros |
 |
| Julia og meg! |
Da vi kom hjem igjen ble det lunsj før jeg pilte opp på rommet, tok meg en halvtimes siesta og deretter satte igang med puggingen. Og nå, noen timer senere, sitter jeg altså her og skriver blogg.
Det er 18 dager til jul, 22 dager til Madrid (togbillettene ble kjøpt idag!), og akkurat én måned til jeg fyller atten. Halvveis gjennom januar er jeg halvveis gjennom utvekslingsåret. Tiden flyr på godt og vondt.
Det at vi er inne i desember og at én fjerdedel av adventskalenderen allerede er blitt åpnet er heller utrolig. Julestemning? Jeg? Nei. Det er ikke kaldt, det er ikke mørkt, det snør ikke. Jeg har ikke spist pepperkaker eller drukket gløgg, og jeg har ikke spist grøt eller sett julekalender på TV. Derfor er det godt at jeg har to herlige påminnelser som jeg kan åpne hver dag for å huske på at det er juletider!
Mine kjæreste godeste venninne Anna og jeg har laget julekalendere til hverandre (den til høyre), og det er virkelig en sann fryd å åpne en ny pakke hver dag. Det store høydepunktet når jeg kommer hjem fra skolen!
Den andre kalenderen er fra mine herlige foreldre til meg og brødrene i huset (du skulle sett reaksjonen til foreldrene da de skjønte at det ikke fantes godis til dem også.. kleint). Før laget alltid min bestemor, Besta, denne kalenderen til meg og min bror, og da hun gikk bort tok mamma og pappa det på seg som sin oppgave å føre tradisjonen videre. Julen hadde ikke vært den samme uten. Det er min jul og min barndom fint pakket inn i tjuefire gule og røde og blå pakker.
Ellers blir det en rar og merkelig jul i år både for meg og min familie. Langbordet i Gamleveien 14a kommer til å være merkelig tomt med bare Mads, mamma og pappa, og muligens en pc med Marianne på Skype. Men de er i alle fall familien sammen i stemningsfulle Norge. Jeg kommer til å sitte i Spania med tretten grader, sol, plastikktre og tapas på julebordet. Rart er ordet.
Angående julegaver så har jeg gitt opp å prøve å finne meg noen ønsker, så det blir cash, gode ord og fine hilsner hele veien. Så må jeg jo etterhvert kjøpe julegaver til familien her. Hm, hva i alle dager skal vel det bli?
Jaja, jeg får ta en og en dag om gangen. Imorgen har jeg altså prøve i geografi, senere har jeg treningskamp med laget og på kvelden skal jeg ut i el barrio med jentene. Lørdagen skal jeg muligens til Joanna og hjelpe henne med engelsk, og på kvelden er jeg blitt bedt på date. HÆ? Sa du date?! Jeg vet ikke om jeg er klar for noe sånt, jeg. Jeg ser for meg tre timer pinlig stillhet - pinlig stillhet på spansk. Ikke vet jeg hvordan man flørter på spansk, og kanskje viktigere; hvordan å avvise. Uff, nei. Jeg vet ikke om jeg tørr, jeg...
Hei marianne
SvarSlettHvorfor får jeg ikke kommentert. har skrevet et mega-langt innlegg som bare går i balnkt når jeg sender. Men jeg skal prøve å rekonstruere
MetteP
Så bra at det går fint med deg og Julia.
SvarSlett