Karneval er det sykeste, sykeste, sykeste og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med å kunne tilby folk salamien min.

Karneval. Karneval... Karneval! Fy farskan i himmelen som jeg elsker karneval. Jeg vet ikke engang hva jeg skal si eller hvilke ord jeg kan bruke for å få dere til å skjønne, ja, virkelig fatte hvor kult karnevalet var.

Jeg gjorde meg klar hjemme hos Vicky. Der var kostymet ferdig kjøpt, laget og lagt frem. Jeg var i Castellón den dagen jentene lagde kostymene, men jeg trengte ikke bekymre meg overhodet for de hadde selvfølgelig laget til meg også. Kjærlighet og omtanke.
Vi kledde oss ut som en karakter fra tv-serien "La que se avecina" som er meget, meget kjent her i Spania. Vi var Amadors "Capitán Salami". Det var ikke bare å ta på seg røde strømpebukser, truser og en kappe, neida, en måtte også tre inn i rollen som den upassende, direkte, kåte og småtilbakestående herremannen med snakketøyet i orden. Ord, bevegelser, uttrykk og sanger måtte læres, pugges og praktiseres. "olé, olee" "merengue, merengue" "Tomalo, dáselo" "Quiés salami?!".
Ah, latter. Ah, kleinhet. Ah, lykke.
Da kostymet var på og jeg så meg selv i speilet kunne jeg ikke annet enn å le og tenke "fyy.. dette blir enten sykt bra eller sykt pinlig."

Det ble sykt bra.

Etter litt bilder og litt forberedelser hos Rocío dro syv "Capitán Salami" nedover til Alicante i en smekkfull buss. Allerede der fikk vi bekreftet at kostymet slo an. Folk ropte våre slagord, sang våre sanger og ønsket vår salami. Bakerst i bussen satt en gjeng gutter og røyket hasj mens de klappet flamenco (kan man si "klappe flamenco"?). Bussen svingte seg nedover til Alicante med spanske rytmer og fantasifulle mennesker, en hasjrøyk som sto ut av bussdørene hver gang bussen stoppet for å slippe på supermann, Minnie eller M&M, og syv jenter klare for å tilby verden sine salamier.

Da vi kom frem til Alicante fikk jeg bakoversveis. "Hvor kommer alle disse menneskene fra?" Tusenvis av utkledd ungdom presset seg vei gjennom gatene for å møte venner, drikke seg fulle og le seg ihjel. Det var konserter på La Rambla, sukkerspinn-stands og barer i bilveien. Det var galskap fra ende til annen, og galere skulle det bli...

Konsert og folkehav

Det finnes to steder man kan dra for å gjøre botellón på; La Playa del Postiguet eller Parque Canalejas. Vi dro til parken fordi stranden er stedet hvor kidsa oppholder seg, og nok en gang var det tid for bakoversveis. SMEKKFULLT av ungdom i grupper med fantastifulle kostymer og drikke i hånd. Imponert. Jo lenger inn vi gikk i parken, jo flere ungdom ble det og jo flere "Capitán Salami"-fans fikk vi. Det var virkelig noe for seg selv.

Vi fant oss en liten åpen flekk under et stort tre ved siden av Barbies, Jersey Shore, skotter, Falmenco-dansere og noen sensuelle herrenonner. Det var så sinnsykt bra stemning - alle snakket med alle, alle stirret fascinerte på hverandres kostymer og jeg tørr nesten å påstå at alle hadde det bra. Jeg er jo blitt utrolig glad i jentegjengen min og jeg har invitert dem alle til å komme til Norge og innkvartere seg hos oss (mams&paps). Akkurat som de har invitert meg til å komme tilbake når som helst og bo hos dem. "Det er kun billetten frem og tilbake som må betales". Jeg håper vi får til noe av det vi har snakket om!

Mis chicas -vicky

I parken snakker man med Gud og hver mann og det var ikke få som var imponerte over at en nordmann gikk rundt utkledd som Capitán Salami og spurte om "folk ville ha salami". Jeg var redd kostymet vårt skulle skremme vekk gutta, men overraskende nok fungerte det stikk motsatt; gutta kom løpende til oss. Er rart det der hvordan du plutselig blir ti ganger med spennende hos gutta når du kan tilby dem salamien din.. Jeg ble selv ekstremt imponert over hvor mange fantasifulle og godt gjennomførte kostymer som var å se. Folk har planlagt og arbeidet med kostymene sine flere uker, ja til og med måneder, i forveien. Jeg beklager å si det, men hadde vi hatt karneval i Norge tror jeg størsteparten av ungdommen ville trådd opp i kort shorts og kort topp og sagt de var politi, indianer eller sykepleier...

Deadmau5

Etter mange, mange timer med drikking, leing og sosialisering i parken var det på tide med tissepause. Jeg og Rocío satte kursen mot køen til de "offentlige toalettene" som rett og slett bare var veloppstilt, tissatrengt ungdom som ventet på å få sette seg ned/stå og gjøre sitt mellom bilene. Lekkert. Da vi gikk tilbake igjen var jentene forsvunnet i den evigstore folkemengden og vi løp rundt som fortapte salamier for å finne dem. Ah, alle vi møtte og alle vi bestiftet bekjentskap til på veien. HVOR befinner alle disse rålekre spanjolene seg på en vanlig fredagskveld når jeg er ute i El Barrio?! Satan..

I firetiden ble en venninne dårlig og jeg ble nødt til å trå inn i ansvarsrollen og få fatt i medisinsk hjelp og foreldre og gud vet hvem. Etter en god stund på sykestuen (et medisin-telt satt opp for anledningen) kom foresatte og fikk med seg jenta hjem og i seng. Da var klokken alt blitt fem og det var kaldt og jeg hadde ikke saldo på mobilen og jeg fant ingen kjente fjes i gatene, så jeg så slaget som tapt og dro hjemover. Utrolig nedtur for det var enda mer krutt i salamien og jeg var igrunn ikke klar for å avslutte kvelden. Jeg sier som jeg har blitt flink til å si her nede, "jeg får ta det igjen neste gang jeg kommer".

Viste baken til verden og gikk til sengs. 

Idag var jeg igrunn ikke klar for å gjøre noe som helst, men jeg tenkte likevel at det ville være for dumt å kaste bort en fin dag liggende i senga. Dermed tok jeg med meg et håndkle og noen solbriller og tuslet ned til stranda. Knappe timer etter karnevalet og etter at tusenvis av mennesker hadde avsluttet sine fanterier i gatene var alt like fint og rent igjen. Alt ryddet og alt spylt. Ikke noe flasker, ikke noe glass, ikke noe spy og ikke noe noenting. Fint det! På stranda la jeg meg ned i langt skjørt og bikinitopp, lukket øynene og slappet av. Ble tvunget til å sette litt Benjamin Francis Leftwich i ørene da de to indianerne bak meg satte igang med sin fjerde versjon av "Hotel California" på blokkfløyte og xylofon... Men med Benjamin i øret ble alt rolig og alt fint og jeg sovnet litt liggende i sanden i det fine vinterværet.

Ro og fred

Resten av dagen har jeg spiste herlig mat som vmamma har laget, sett på tv med Boris, snakket med x-antall spanjoler på whatsapp og bare slappet av.

Skole imorgen. Hehe. Kult. Siste uke før andre trimester avsluttes. Tiden flyr..