Joda, jada, så jeg ligger stadig etter!
Her kommer innlegget om pausedagene mellom besøket til mamma og pappa og besøket til Marte.
For å fylle tomrommet etter at mamma og pappa var dratt hadde jeg avtalt å møte med Sara og Alba for å ha real norsk tacolunsj. Sara bor alene i et studentkompleks i San Vicente så da var det naturlig at vi møttes der, og slik ble det til at jeg for første gang på noen uker satte meg på 24-bussen, opp kjente veier.
Jeg var rett og slett litt bekymret for det å skulle være med spanjoler igjen - jeg hadde jo gått uker uten å snakke "ordentlig" spansk, så hva om jeg plutselig hadde glemt alt? Hva om de ikke kom til å forstå meg? Hjertet pumpet og det var tørt i halsen...
Alba og Sara sto ventende på busstoppen, smilte til meg, ga meg to kyss og spurte "qué tal?". Og jeg svarte. Hallelujah, jeg svarte. Og fra der av var vi vel egentlig i gang med samtalen og hjertet mitt roet seg litt mens spyttproduksjonen opptok seg.
Jeg tok megh selvsagt av tacolagingen da alle vet at det gjør en nordmann best. Jentene begynte smått om senn og tro at de selv visste hvordan de skulle lage tacos; "Jamen, hva skal du med all den løken? Er det nødvendig med paprika? Æsj, er det agurk? Skal du ikke steke grønnsakene? Hva er den grønne guggen? Blææh, du kan ikke putte så sterk saus på! Herregud, skal man ha oppi ost også, ja." HOLD KJEFT OG SITT NED, JEG ER NORDMANN FOR F...! Vi kan tacos, dere kan i beste fall lage en meksikans burrito. IKKE det samme, så rolig nå.
Og de satt ned og prøvde mine norske tacos. Det ble stille en god, lang stund mens de rullet tortilla (her; tortita) etter tortilla og glefset innpå. Vellykket. Taco til folket, sier nå jeg bare!
Det er med disse jentene jeg senere skal på rock-festival i nabokommunen (ja, gud vet hvordan jeg rotet meg borti det) og etter taco satte vi igang praktisk planlegging og systematisk musikklytting. Det blir nok sykt konge igrunn; null kjente band (i mine ører i alle fall for her er de megapoppis) og fire netter i prinssessetelt. Har troa! Fant jo ut for meg selv at jeg er festivalmenneske ifjor sommer, og når det kommer til folket jeg reiser med er det jo åpenbart at de ikke er min lille gruppe fra Ås, men de er sabla bra folk likevel! I beste fall kommer det innlegg fra festivalen innen få uker med bilder av meg vandrende rundt blant mosh-pits, rockere og hasjskyer. Ønsk meg masse lykke til, da.
Etter lunsj, som da hadde dratt seg ut i heller sene timer, dro jeg for å møte med min gode venn fra noen innlegg siden. Han hadde planlagt noe heller romantisk, nemlig å vandre opp på nabo-"fjellet" til slottet for å se på solnedgangen over Alicante. Nok et fint sted og en fin aktivitet jeg ikke visste at fantes her i Alicante.. gudameg, som jeg lærer om byen min nå i innspurten!
Det var en meget, meget hyggelig kveld der oppe på "fjelltoppen" med en rød sol og en god varme. Senere la byen seg i mørke, opplyst av gule veilys og lys fra husene. Glad i byen min blitt, kjenner jeg.
Selskapet var jo også meget hyggelig. Kan jo kanskje være greit å ha nevnt det.
Neste dag dro jeg en snartur på stranden for å hurtigtan'e litt før brunfis Marte skulle komme på besøk. Taning er rett og slett bare helt utrolig kjedelig, alene, så da ble det til at jeg omtrent bare la meg i sanden og reiste meg igjen før jeg dro hjem, spiste og løp meg en tur.
Jeg tok meg også tiden til å få trykket verdens kuleste t-skjorte som du, som ellevill fan av bloggen min, skal få se i neste innlegg!
Om kvelden dro jeg nok en gang til San Vicente, nok en gang med Alba og Sara, men denne gangen for å møte med volleyballaget og spise middag. Vi spiste på tele-pizza og jeg sier det bare her og nå; BESTILL BARBECUE!! Jeg gjorde nemlig ikke det (da jeg ikke kjenner matkjeden) og kunne fint bare sette meg ned og spise kjip pizza med skinke og champinjong mens jeg så på de andre glefse i seg pizza med masser av ost, kylling og barbecue-saus. Bitches and hoes.
En meget hyggelig middag ble det, med mye snakk og latter. Uansett hvor forskjellige vi måtte være på det laget, møtes alle ender og vi har det utrolig godt sammen. Jeg digger det!
Da jeg kom hjem igjen styrtet jeg til pcen og fant en savnet venn som forsøkte å få til en etterlengtet samtale med meg. Kjære McKenna og jeg skulle ha vår første skype. Du kan jo si at det i starten kanskje var litt rart da vi brått gikk fra å være de nærmeste venner i fire måneder, til å så vidt ikke snakke sammen i nesten like lang tid. Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at McKenna har det utrolig mye bedre nå og at hun ikke angrer på at hun dro hjem; og det er jo det viktigste. Likevel er jeg lei meg for å si at hun hatet opplevelsen, hun hatet Spania og hun hatet folket. Kommer hun tilbake til Europa (amerikanere har vanskelig for å skille mellom landene i Europa, så hater de Spania kan du banne på at de hater Ukraina også..) overhodet, så er det for å besøke meg. Oh well..
Da jeg la meg den natten var det med et smil om munnen - om få timer skulle jeg se igjen min kjære, norske due!
Her kommer innlegget om pausedagene mellom besøket til mamma og pappa og besøket til Marte.
For å fylle tomrommet etter at mamma og pappa var dratt hadde jeg avtalt å møte med Sara og Alba for å ha real norsk tacolunsj. Sara bor alene i et studentkompleks i San Vicente så da var det naturlig at vi møttes der, og slik ble det til at jeg for første gang på noen uker satte meg på 24-bussen, opp kjente veier.
Jeg var rett og slett litt bekymret for det å skulle være med spanjoler igjen - jeg hadde jo gått uker uten å snakke "ordentlig" spansk, så hva om jeg plutselig hadde glemt alt? Hva om de ikke kom til å forstå meg? Hjertet pumpet og det var tørt i halsen...
Alba og Sara sto ventende på busstoppen, smilte til meg, ga meg to kyss og spurte "qué tal?". Og jeg svarte. Hallelujah, jeg svarte. Og fra der av var vi vel egentlig i gang med samtalen og hjertet mitt roet seg litt mens spyttproduksjonen opptok seg.
Jeg tok megh selvsagt av tacolagingen da alle vet at det gjør en nordmann best. Jentene begynte smått om senn og tro at de selv visste hvordan de skulle lage tacos; "Jamen, hva skal du med all den løken? Er det nødvendig med paprika? Æsj, er det agurk? Skal du ikke steke grønnsakene? Hva er den grønne guggen? Blææh, du kan ikke putte så sterk saus på! Herregud, skal man ha oppi ost også, ja." HOLD KJEFT OG SITT NED, JEG ER NORDMANN FOR F...! Vi kan tacos, dere kan i beste fall lage en meksikans burrito. IKKE det samme, så rolig nå.
Og de satt ned og prøvde mine norske tacos. Det ble stille en god, lang stund mens de rullet tortilla (her; tortita) etter tortilla og glefset innpå. Vellykket. Taco til folket, sier nå jeg bare!
 |
| Sann fryd for auget. |
Etter lunsj, som da hadde dratt seg ut i heller sene timer, dro jeg for å møte med min gode venn fra noen innlegg siden. Han hadde planlagt noe heller romantisk, nemlig å vandre opp på nabo-"fjellet" til slottet for å se på solnedgangen over Alicante. Nok et fint sted og en fin aktivitet jeg ikke visste at fantes her i Alicante.. gudameg, som jeg lærer om byen min nå i innspurten!
Det var en meget, meget hyggelig kveld der oppe på "fjelltoppen" med en rød sol og en god varme. Senere la byen seg i mørke, opplyst av gule veilys og lys fra husene. Glad i byen min blitt, kjenner jeg.
Selskapet var jo også meget hyggelig. Kan jo kanskje være greit å ha nevnt det.
Neste dag dro jeg en snartur på stranden for å hurtigtan'e litt før brunfis Marte skulle komme på besøk. Taning er rett og slett bare helt utrolig kjedelig, alene, så da ble det til at jeg omtrent bare la meg i sanden og reiste meg igjen før jeg dro hjem, spiste og løp meg en tur.
Jeg tok meg også tiden til å få trykket verdens kuleste t-skjorte som du, som ellevill fan av bloggen min, skal få se i neste innlegg!
Om kvelden dro jeg nok en gang til San Vicente, nok en gang med Alba og Sara, men denne gangen for å møte med volleyballaget og spise middag. Vi spiste på tele-pizza og jeg sier det bare her og nå; BESTILL BARBECUE!! Jeg gjorde nemlig ikke det (da jeg ikke kjenner matkjeden) og kunne fint bare sette meg ned og spise kjip pizza med skinke og champinjong mens jeg så på de andre glefse i seg pizza med masser av ost, kylling og barbecue-saus. Bitches and hoes.
En meget hyggelig middag ble det, med mye snakk og latter. Uansett hvor forskjellige vi måtte være på det laget, møtes alle ender og vi har det utrolig godt sammen. Jeg digger det!
 |
| <3 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for kommentaren!