Skal gjøre dette innlegget kort. Jeg er lykkelig.
Hvorfor? Fordi:
Jeg igår longboardet ned til stranden og studerte mens jeg slikket sol og så på alle de glade menneskene.
Jeg gjorde vellykkede intervaller i trappene til slottet mens pot-heads og brannmenn (hell yeah, nam, omg, bli med hjem?) fulgte nøye med.
Jeg etter å ha gjort intervaller, i et øyeblikk av galskap og lykkerus bestemte meg for å løpe ned til stranden, hive av meg tøyet og hoppe i havet. Klokken ti om kvelden.
Vertsmamma til slutt har fått seg en utvekslingsstudent året 2013/2014 på grunn av innsatsen jeg gjorde med å få overbevist områderepresentanten! Lykkefølelse til tusen for er det noen som fortjener å ha student, så er det vmamma'n min.
Jeg har bestått alle fagene jeg har gjort eksamen i hittil, og nå har jeg bare økonomi og matte igjen.
Imorgen er ALLER siste ordentlige skoledag på IES GAIA i San Vicente del Raspeig noensinne i mitt liv.
Marte kommer imorgen. Nuff said.
Er godt og er vondt at jeg skal hjem om under tre uker. Det er godt, og veldig, veldig vondt. Jeg driver å utnytter tiden jeg har igjen til det fulleste. Jeg springer hjem fra skolen, longboarder i byen min, drar på stranden, tar meg en copa ute, snakker med vennene mine, løper hver kveld, sitter ned med familien min, stirrer ut av vinduet mitt, puster inn Alicante-luften, ser på Alicante-solen, snakker med Alicante-folket, nyter Alicante-tilværelsen.
Det er blitt varmt, det er alltid mennesker i gatene og det er liv ute hver natt. Jeg kan ikke lenger holde meg i huset. Jeg må ut, ut, ut. Jeg må la denne varme stemningen, denne deilige følelsen, dette herlige livet fylle meg fullstendig før jeg må forlate det hele. Forlate det for så å returnere! Men forlate det for så å antakeligvis aldri bo her igjen... Og det fyller meg med så mye smerte at jeg nesten knekker om.
Så tenker du kanskje, "flytt tilbake da, din dumme ku!" Men nå som jeg har forelsket meg slik i et sted og et folk, er jeg overbevist om jeg kan forelske meg på nytt i et nytt sted og et nytt folk. Slik skal jeg oppleve, slik skal jeg se, slik skal jeg leve.
Og en siste ting; jente, gutt, smart, dum, USA, Spania. Uansett hvordan din situasjon skulle være - kom deg på utveksling. Det er ikke et råd, det er en orden.
Hvorfor? Fordi:
Jeg igår longboardet ned til stranden og studerte mens jeg slikket sol og så på alle de glade menneskene.
Jeg gjorde vellykkede intervaller i trappene til slottet mens pot-heads og brannmenn (hell yeah, nam, omg, bli med hjem?) fulgte nøye med.
Jeg etter å ha gjort intervaller, i et øyeblikk av galskap og lykkerus bestemte meg for å løpe ned til stranden, hive av meg tøyet og hoppe i havet. Klokken ti om kvelden.
Vertsmamma til slutt har fått seg en utvekslingsstudent året 2013/2014 på grunn av innsatsen jeg gjorde med å få overbevist områderepresentanten! Lykkefølelse til tusen for er det noen som fortjener å ha student, så er det vmamma'n min.
Jeg har bestått alle fagene jeg har gjort eksamen i hittil, og nå har jeg bare økonomi og matte igjen.
Imorgen er ALLER siste ordentlige skoledag på IES GAIA i San Vicente del Raspeig noensinne i mitt liv.
Marte kommer imorgen. Nuff said.
Er godt og er vondt at jeg skal hjem om under tre uker. Det er godt, og veldig, veldig vondt. Jeg driver å utnytter tiden jeg har igjen til det fulleste. Jeg springer hjem fra skolen, longboarder i byen min, drar på stranden, tar meg en copa ute, snakker med vennene mine, løper hver kveld, sitter ned med familien min, stirrer ut av vinduet mitt, puster inn Alicante-luften, ser på Alicante-solen, snakker med Alicante-folket, nyter Alicante-tilværelsen.
Det er blitt varmt, det er alltid mennesker i gatene og det er liv ute hver natt. Jeg kan ikke lenger holde meg i huset. Jeg må ut, ut, ut. Jeg må la denne varme stemningen, denne deilige følelsen, dette herlige livet fylle meg fullstendig før jeg må forlate det hele. Forlate det for så å returnere! Men forlate det for så å antakeligvis aldri bo her igjen... Og det fyller meg med så mye smerte at jeg nesten knekker om.
Så tenker du kanskje, "flytt tilbake da, din dumme ku!" Men nå som jeg har forelsket meg slik i et sted og et folk, er jeg overbevist om jeg kan forelske meg på nytt i et nytt sted og et nytt folk. Slik skal jeg oppleve, slik skal jeg se, slik skal jeg leve.
Og en siste ting; jente, gutt, smart, dum, USA, Spania. Uansett hvordan din situasjon skulle være - kom deg på utveksling. Det er ikke et råd, det er en orden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for kommentaren!