Fortsettelsen følger;
Tiden flyr og humøret stiger. Søndag fikk vi en guidet tur
rundt i León, og vi dro blant annet opp på en gammel festning. Fra festningen
kunne vi se det gigantiske havet, de spisse vulkanene og den fine byen vår. León
er så godt som omringet av vulkaner og allerede på søndag tar Kulturstudier oss
med for å gjøre vulcanoboarding. Vi skal altså bestige en vulkan for så å kjøre
ned igjen på akebrett. Hvor kult er vel ikke Nicaragua?!
Jeg har den glede av å meddele at jeg har funnet likesinnede
mennesker. Jeg er så heldig at jeg har fått lov til å bli kjent med en god
blanding drops, og jeg har funnet et knippe gærninger med like flott
humoristisk sans som meg. Ved middagsbordet er det sjeldent et tørt øye da vi
presterer å le av de dummeste ting. Jeg skylder på varmen. Og ølen…
Hostelet er fantastisk. Vi er rundt en 25 studenter som bor
her (tror jeg), og vi deler rom tre og tre. Rommene er enkelt innredet med tre
gode senger, ett lite klesskap og to vifter. Uten viftene ville vi vært
fortapt, tror jeg. Det er overhodet ikke noe problem å dele rom – på et vis
føler jeg at vi bor på en slags internatskole, og at jeg nå får den
folkehøgskoleopplevelsen som jeg ellers ville gått glipp av.
Gjengen er noe økonomisk. Det passer meg helt supert, for
etter å ha fått frastjålet pappas GoPro, er det bare å begynne å spare penger
til et nytt et. Dermed har det blitt slik de siste dagene at vi har gått ut
sammen for å handle inn mat og deretter har vi forberedt et måltid på
felleskjøkkenet her. Første dag laget vi pasta med kjøttsaus og i går laget vi
nuddelsuppe med pølser, løk og gulrot etter guttenes egen fantasi. Uansett hvor
skeptiske vi var så viste det seg å smake fortreffelig. Og den totale prisen?
Åtte kroner per person.
Svært habil gjeng.. |
Studiestedet er en historie for seg selv. På mandag tok vi en
test for å se i hvilken gruppe vi hører til i (fra 1-6), og jeg havnet i gruppe
seks. Vi er kun tre elever i den gruppen, men det gjør absolutt ingenting – vi får
mer oppmerksomhet fra læreren og større anledning til å stille spørsmål. Til
sammen har vi ti uker med spanskundervisning i uken, der fem timer er
grammatikkforelesninger og de resterende fem timene er såkalte seminarios. På
seminarene sitter vi i gruppen vår sammen med spansklæreren mens vi snakker
sammen og gjør oppgaver. Fra og med neste uke starter vi opp med
Latinamerikanske studier som vi også kommer til å ha ti timer i uken. Til
sammen har vi altså tjue timer undervisning i løpet av fem dager, noe som gjør at vi får mye fritid i løpet av en dag. Derfor er det en svært
god ting at studiestedet vårt ligger rett på stranden. Se for deg en frodig
hage, et gult steinhus, hengekøyer og en sandstrand. I fritimene løper vi på
stranden, bader, står på hodet (hehe) og kjører hardcore bootcamp. Og der studerer jeg. Det er der jeg er hver dag, og jeg føler meg rett og slett litt privilegert.
Spansken har vist seg å være en smule vanskelig. Hittil har
vi lært litt om å analysere setninger (es un verbo en pretérito indefinido
tercera persona singular), noen grunnleggende regler for å skjønne hvor man
skal legge trykket i et ord eller hvor man skal plassere apostrofer, og
dessuten litt om formen voseo som er en mindre formell måte å si du på. Spansk
er et svært rikt språk der verb bøyes etter hvilken person det er som utfører
handlingen, og et verb finnes i svært mange tider. Jeg ser for meg at dette
kommer til å bli et slitsomt semester med mye puggingen. Med det i tankene er
det godt å tenke på at mitt knippe med gærninger liker å ta seg en øl, spille
et slag kort og le til magemusklene verker. Da får man balanse i sakene.
I dag hadde jeg noen
fritimer for meg selv. Jeg tok med meg kameraet og ruslet en tur langs
stranden. Et kamera er selvsagt ikke i nærheten av godt nok for å vise frem
hvor fint det faktisk er her, men et bilde kan kanskje gi dere indikasjon!
Så herlig at du har kommet i en så fin gjeng! Det betyr mye det, særlig sånn i starten! Men treffer dere ikke nicaraguanske studenter?
SvarSlettNår det gjelder det hersens GoPro'en får vi vel tro at den dyre EKSTRA-reiseforsikringen de tvang deg til å ta dekker det! :-)
Vi har ingen timer eller noe som helst med nicaraguanske studenter, så det blir det lite av. Derimot så møter vi nicaraguanere i gatene, på hosetelet, på bar osv. Det er litt viktig for å få inn språket ordentlig!
SlettVi får håpe det ;-)
Studiestedet er en historie for seg selv. På mandag tok vi en test for å se i hvilken gruppe vi hører til i (fra 1-6), og jeg havnet i gruppe seks. Vi er kun tre elever i den gruppen, men det gjør absolutt ingenting – vi får mer oppmerksomhet fra læreren og større anledning til å stille spørsmål.
SvarSlettGratulerer med å havne i støttegruppa!
He he he. Frekkas
Slett