Flittig, vittig og tankefull

(Skrevet igår)

Enda færre elever dukket opp på skolen på onsdag og jeg satt der og tenkte for meg selv "hvorfor i alle dager er jeg her da?!". Det er jo ikke som om jeg faktisk lærer noe der enda, men unntak av i matematikk og geografi. Ai. Men dagen gikk i alle fall. Etter skolen skulle jeg egentlig ha vært med på treningen til skolens volleyballag, men armen min gjorde så satans vondt (fra vektløfting, blunk blunk) så jeg måtte stå over. Dro heller til mitt kjære bibliotek og leste historie. Er det rart jeg blir lei av å lese historie når jeg må lese ett avsnitt ni ganger for å faktisk skjønne det, og når jeg så er ferdig med å lese en side eller to så har jeg glemt alt sammen igjen? Nei, jeg vil selv påstå at det er greit å bli lei da. Etter noen timer endte jeg opp i kosestol med beina på et bord og Harry Potter i hånda. Det livet kan jeg like!

Hva jeg gjør i Castellano (mens de andre elevene krangler)

Jeg skal trille hjem.

Yumnum

Ingen kan si vi ikke er vakre i alle fall...

Noen har tagget navnet mitt på biblioteket allerede. Det kan likes.

Autfait

Etter den "harde" studeringen min bar det videre for å møte McKenna og Maddy. Vi skulle egentlig spise fro-yo's, men endte opp med å kjøpe oss en haug med bakverk og sette oss på en Plaza og bare nyte. Vel, egentlig kritisere mer enn å nyte. Spansk bakverk er ikke "all that".

Om kvelden dro jeg hjem og hadde en hyggelig stund med familien før jeg gikk opp på rommet mitt og koste meg langt uti sene nattestimer da jeg ikke hadde skole den påfølgende dagen.

Igår skulle jeg igjen til biblioteket for å lese historie (jeg har nevnt at jeg hadde stor historieprøve idag, sant?). Skole skinte og jeg satte meg for første gang på buss 45 fra Los Girasoles til San Vicente. Bussjåføren må jo bare ha vært en av de greieste spanjolene jeg har møtt hittil. Han gamle mannen som satt på et stykke av veien også for den saks skyld. Han spøkte med at han kanskje skulle sitte på et par stopp til da han endelig hadde fått et slikt hyggelig, pent, ungt selskap! Sånne spanjoler vil jeg treffe flere av. De spanjolene som har litt sånn landsbysjarm over seg. Som ikke er redd for å ta kontakt og som er åpne og ærlige og morsomme. Hvor kan jeg finne flere av disse typene?! 

Jeg var vel på biblioteket og leste i hele fire timer før jeg igjen dro for å møte McKenna og Maddy. Vi dro til El Campo som er et kjøpesenter i utkanten av Alicante og shoppet. ENDELIG. Halleluja. Jeg savner, savner, savner å jobbe i klesbutikk. Klær gjør meg glad, men det å måtte gå med de samme klærne dag inn og dag ut gjør meg heller deprimert...

Idag gikk skolen for så vidt fint og fort forbi. Historieprøven gikk jo til dundas og jeg tror jeg ville prestert likt selv om jeg ikke hadde brukt et halvt døgn på biblioteket på å lese meg opp. Jeg har i alle fall gjort en innsats og læreren kunne jo se det utifra notatene mine. Historielæreren (som hittil egentlig bare har vært en dritt) skjønte halvveis inn i prøven at dette ikke kom til å føre til noe godt for oss utvekslingsstudentene, så han gikk til hver og en av oss og sa at det holdt om vi bare skrev hva vi hadde forstått av tekstene (prøven var en kommentar av to sinnssvakt vanskelige tekster fra 1800-tallet...). Det var jo greit nok, selv om jeg ikke kom opp med mer enn åtte-ni setninger av den grunn. Heldigvis var ikke vi de eneste som sleit; to andre jenter i klassen brøt sammen i gråt etter prøven. Dette er avgangsåret for spanjolene og de er nødt til å bestå alle fag for ikke å repetere året (som det allerede er en god del i klassen vår som gjør..). Spansk skole er ikke for sveklinger.

Etter skolen dro jeg hjem, sov og spiste, før jeg så dro ut i Alicante med Lucas. Der møtte vi noen av vennene hans og hang litt rundt. De var veldig hyggelige og jeg fant det veldig mye enklere å fungere sosialt og være mer meg selv (sammen med helt ukjente mennesker som snakker til meg på hurtig spansk) da Lucas var der med meg. Håper Lucas nå har innsett at hans "lille"søster er knall og sosialt velfungerende, og senere vil invitere med meg når han skal henge med vennene sine. Problemet er bare at Lucas er med i en ungdomsgruppa som han henger med 24/7 og der har han også alle vennene sine. Nå skulle jeg da kanskje bli med i denne gruppa, men det viser seg at den er full og at jeg står på venteliste.. Så mye for et sosialt liv da.

Fra Alicante dro jeg rett til San Vicente for å ta meg en dukkert, aka å svømme i svømmebassenget på treningssenteret. Svømte godt og hardt i en halvtime før jeg ble jaget ut av bassenget fordi jeg ikke hadde på meg badehette. Nei, vær så vennlig a. Badehette. Og da jeg beklagende og skamfull gikk opp av bassenget fikk jeg mer kjeft fordi jeg ikke hadde dusjsko på. Herregud da. Skal ikke være lett!

Og ikke nok med det startet tidenes største regnskyll når jeg syklet hjemover, kun iført hvit singlet selvfølgelig. "Teite nordmann" var blikket folk sendte meg.

Akkurat i dette øyeblikk ligger jeg i sengen og reflekterer over livet. Livet er fint. Jeg liker livet. Mitt. Jeg liker livet mitt. Jeg ville ikke hatt livet til den spanske ungdommen som etter en eviglang videregående fortsetter å bo hos mor og far (no offense mams&paps) i i alle fall fire år til og starter rett på dyre studier. Jeg er så glad jeg bor i Norge hvor vi har en velfungerende stat, en god økonomi og gode ordninger for ungdom. Jeg skal aldri igjen klage over at skolepcen min ikke har CD-rom, at skolebøkene vi får låne gratis er tykke og mange, eller at muligheten til å bevege seg utenfor skolens område er en unødvendig gode da vi bare ender opp med å kjøpe boller på rema uansett. Vi har det så godt, vi. Og nå sammenligner jeg oss med Spania, ikke med et eller annet tilfeldig u-land. Så, ja, vi har det godt!

Men utveksling er litt hardt da. Jeg vet jeg frivillig har sendt meg selv ned hit og jeg angrer ikke overhodet for jeg har det så godt, så, men det er tøft til tider. Hittil har alle tre utvekslingsstudentene (meg, McKenna og Maddy) hatt oppturer og nedturer som av en eller annen grunn får forsterkede reaksjoner her. Det er mye nytt å skulle bli vant til, nye skikker å føye seg etter, mange mennesker å prøve å komme i kontakt med, utallige verbtider å skille mellom, en god del savn å jobbe med, mange tanker å sortere og mange tårer å tørke vekk. En av de første dagene gråt amerikaneren i timen fordi hun ikke forsto et ord som ble sagt, i forrige uke grein jeg fordi jeg simpelthen ikke maktet mer økonomi på spansk og idag gråt kanadieren fordi hun hadde fått nok av det meste. Men idag lo jeg til jeg hikstet, og McKenna smilte hele tiden fordi hun gledet seg sånn til helgen. Og etter Maddy hadde tatt seg tid til å klarne tankene litt var hun tilbake til sitt lykkelige jeg. Opp og ned. Hele tiden. Tidligere utvekslingsstudenter husker det så godt, nåværende kjenner på følelsen akkurat nå, og kommende studenter vil bli mer en godt nok kjent med den når deres tid kommer. Jeg er kun to måneder inn i kurset mitt (igår var jubileum!), så jeg vet ikke hvordan det vil utvikle seg og hvordan det vil ende. Jeg vet på en annen side at alle de tidligere utvekslingsstudentene jeg har snakket med, på det sterkeste har anbefalt meg å dra. De sitter igjen med så mange gode minner og så bra språkkunnskaper at de ikke ville vært foruten året, og det skal ikke jeg heller ville vært. Jeg skal elske dette året, bare gi meg litt tid så skal dere se!

Nå skal jeg stille og og rolig og lykkelig sovne til lyden av trommende regn på spansk jord utenfor vinduet mitt. Buenas noches!

(Nedturen med det ellers så deilige regnet er jo at nettet ikke ville fungere.. innlegget ble i alle fall skrevet igår, 19/10, kl 2300)