Nytt liv, porno, ståkarakter, mer studering og burugler

Lørdagen lå jeg i sengen og kosesov i en halv evighet. Det finnes ikke bedre en regn mot ruta om du ikke har noen planer for dagen. Etterhvert fikk jeg dratt meg selv opp av sengen og jeg fant ut at jeg var alene i huset. Kung. Satte av en eller annen grunn på Karpe Diem på fullt og sang høyt, mens handlingen fylte meg med en sånn rar glede som du kjenner i halsen. Om du har opplevde det, vet du hva jeg snakker om. Godt var det i alle fall. Det er det små gledene som gjelder, sant?
Etter flere timer med studiering (og litt kos) hadde regnet gitt seg og jeg tok meg en tur ut på den flotte, rosa sykkelen min. Den må jeg sannelig huske å ta bilde av så dere får sett den. Jeg syklet til et sportssenter og handlet en haug med treningsgreier. Ja, jeg husker at jeg så sent som i forrige innlegg skrøt av at jeg skal "rulle hjem" fra Spania. Men jeg løy. Jeg vil ikke rulle noen steder.. Så treningstøyet og matten og gymbaggen og vannflasken og alle de andre greiene jeg kjøpte markerer starten på et nytt og bedre (spansk) liv. Godteriet jeg endte opp med å kjøpe på nabobutikken da viljestyrken min er noe svak, markerer altså slutten på det gamle, dårlige livet når det er spist opp. Jeg sitter stadig å knasker det godiset, så det nye livet har ikke offisielt startet ennå...

Julen er kommet til Spania.

Om kvelden dro jeg til Vicky for å være med på jentekveld. Min første spanske jentekveld. Jeg er jo vant til at jentekveld betyr baggy bukser, latter, håret i floker, usminket ansiktet og en god haug godis, så jeg var vel ikke helt klar for det som møtte meg; fire stressa jenter som ikke visste hva de skulle ha på seg da de hadde bestemt seg for at vi skulle ut i "El Barrio". Nei, satan da. Men så kom jo lysten litt etter litt og plutselig var jeg kjempegira på å gå ut, i lånte klær eller ei. Da begynte det selvfølgelig å pøsregne og vi måtte bli hjemme... Men det var nok like greit. Vi satt i sengen til Vicky og endelig fikk vi ordentlig tid til å prate sammen. Før har de ikke virket så interesserte i meg og hva jeg har drevet med de siste sytten årene, men nå når alt var rolig og vi bare satt og pratet, stilte de en haug spørsmål og jeg fikk praktisert en hel del. Det var kjempehyggelig! Vi endte kvelden klokken to i leiligheten til Rocío etter å ha kjøpt godis, vandret litt, sett på porno og snakket med lillebroren hennes. Noe som skurret i den setningen der? Ja, det synes jeg også. Altså, nå skal ikke dere tro at alle spanske jenter ser på porno på jentekveld. Det hadde seg slik at en av jentene hadde kommet over en video av en mann med en penis så stor som en trestamme. Det var jo igrunn bare ganske interessant. Men det hadde vært tilstrekkelig med kun noen minutter, og ikke en halvtime.. Og de kunne kanskje slått den av da lillebroren på elleve kom inn i rommet! Men hey, det er jo bare meg.
Alt i alt, en veldig hyggelig kveld!

Cool gang

Hawt

Plukker candy

Skater i gangen

Søting.

Joda, så..

Søndagen var tidenes dag for å gjøre ingenting. Det regnet og regnet og regnet og regnet. Nevnte jeg at det regnet? Nei? For det regnet noe helt voldsomt! Jeg sov som en stokk i timevis, gjorde lekser og så en film. Snakket med mams&paps på skype i nesten to timer og, ja, det var vel det så vidt jeg husker.

Min vei til skulen (om parken er åpen)

På mandag fikk jeg meg tidenes overraskelse på skolen. JEG. BESTOD. HISTORIEPRØVEN. Du kan tenke deg jeg var kry da læreren leste opp for klassen at jeg bestod og jeg fikk applaus og oppmuntring fra alle kanter. Det føltes godt! Og enda bedre da de andre utvekslingsstudentene ikke bestod... mohaha. Men jeg må jo legge til at læreren har vært grei. Hadde jeg vært spanjol ville jo ikke dette holdt til en 1'er (1-10) engang (tror jeg). Men jeg kan leve med litt spesialbehandling da jeg faktisk er på utveksling, ikke kan spansk så godt og vet at disse karakterene ikke har noen betydning for meg senere så lenge jeg klarer å bestå fagene.

TOMA!

Etter skolen dro jeg, Maddy og McKenna til Alicante for å kjøpe bussbilletter til Granada. Woop, vi skal faktisk til Granada! Vi drar en langhelg i slutten av november og det blir bare oss tre jentene. Jeg gleder meg syk! All studering frem til slutten av dette trimesteret (som ender dagen før vi reiser) kommer til å være verdt det når jeg vet at Granada venter på meg i enden. De små gledene!

Senere dro jeg og McKenna på treningssenteret og sleit. Det gjorde godt for sjela. Pappa sier han er så glad jeg trener så mye, for det viser at jeg slekter sånn på ham.. Den mannen vet humor!!

Tirsdag etter skolen dro jeg på biblioteket og skrev en kommentar til følgende bilde:

Valle de Ordesa!

Presterte to sider med tettskrevet spansk etter flere timer med researching. Om fjompen ikke lar meg bestå, vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg! (Men med tanke på at jeg sist gang skrev en novelle istedenfor en kommentar og fikk en "Bien" og en "Que imaginación", altså godkjent på den, så bekymrer jeg meg ikke sånn altfor mye).
Jeg jobbet deretter med økonomi en god stund før jeg dro hjemover i syvtiden, for så å fortsette å lese økonomi. Økonomi på spansk er et jævla drittfag, unnskyld språket. Læreren oser av kunnskap og han tror virkelig at vi alle forstår hva han snakker om, men når spanjolene ikke skjønner bæret er det jo ikke rart jeg sliter. Likevel liker jeg læreren veldig godt for han vil så gjerne at vi, jeg og McKenna, skal lære. Problemet er bare at han ikke har hatt utvekslingsstudenter før og han gir oss altfor vanskelige materialer å jobbe med. Jeg er fortvilet. Rett og slett.
Idag ble jeg derimot litt lettet for Alejandro, som han heter, har bestemt seg for at vi skal ha en annen prøve enn den de andre studentene skal ha. Altså, om jeg bare fortsetter å stå på som jeg har gjort til nå så kan jeg jo ha en mulighet til å bestå denne prøven (som er imorgen.. og jeg mangler "bare" å lese ett av to temaer. Snakkes)!

Viser STOLT frem notatene mine.

Jeg hadde egentlig de planene for dagen. Jeg skulle dra på biblioteket, så på "step" og deretter på volleyballtrening. Så fant jeg ut at jeg hadde glemt nøkkelen til sykkellåsen, som jeg hadde låst fast sykkelen med. Altså måtte jeg GÅ hjem før volleyballtreningen, som tar sted på skolen), for å hente nøkkelen og deretter hente sykkelen.

Hater, hater, hater å gå hjem! Er for utålmodig for sånn dritt..

Synes synd på typen som tråkket i den. Den lukter stadig

Skoleveien min..

Men da jeg kom hjem skulle vi plutselig ut og spise på restaurant fordi den tidligere utvekslingsstudenten, Dora, har kommet. Det var kjempehyggelig å spise ute alle sammen og jeg tror det kan bli fint å ha tidligere student i huset de neste ti dagene!

Nå skal jeg straks fortsette med økonomilesingen min, men først må jeg bare lufte en tanke. I Norge har vi en generelt pen befolkningen. I Spania har befolkningen generelt et okei utseende. I begge land finnes de helt unike, nydelige perlene. Derimot er ikke de sinnssyke buruglene du kan støte på i Spania å finne i Norge. Vi snakker de laveste, bredeste tykksakene med hårete føflekker og tenner i alle retninger, rustent, tynt hår og små, stikkende griseøyne. Puaj (æsj på spansk). Så finnes det også en stor majoritet på skolen min av unge typer med krusete tykt hår, Adidas joggedress i silke, vulkanske berg av noen kviser og reggis som blender forbipasserende og får barn til å hyle av redsel. Jeg overdriver overhodet ikke! Og om jeg gjør det så unnskylder jeg det med at min bestemor alltid fortalte meg at overdrivelser gjør en historie bedre.

Og med bilder av de tidligere beskrevne typene i hodet forlater jeg dere til fordel for skolearbeid. O, heldige meg!

Bare littebittelitt følelser jeg finner nødvendig å dele med dere:

1. Følelsen av å snart skulle omkomme av blodtap, men å ikke ha flere tamponger. 
2. Følelsen av å bli fortalt at jeg må ta ut alle klærne mine av klesskapet fordi den tidligere studenten trenger skapplass...  for ti dager.