Skrekkopplevelsen og en virkelig, virkelig bra kveld på byen!

Sa jeg at jeg fikk igjen en prøve i geografi (om “comunidades” og alt det der) og hadde alt riktig? Nei? Vel det gjorde jeg i alle fall.

Overbevist om at Alexander tok på seg denne tskjorte for å feire min gode geografiprøve!

På onsdag dro jeg ut i San Vicente med Maddy og McKenna. Vi skulle egentlig gå rundt og kjøpe litt nødvendigheter som kladdebøker og markører, men vi endte opp med å kjøpe oss en haug med kindersjokolade og sette oss i et lekestativ og bare prate istedenfor. Det var veldig, veldig hyggelig! Og noe merkelig da det var en litt for gammel jente (som minnet noe om Esther fra “The Orphan”) som sirkulerte rundt oss og gjorde oss ukomfortable..

Herlige Maddy og jeg leker oss!

Creepy faktor.

Kindersjokolade dyppet i peanutsmør og mer creepy faktor!

Etter lekingen vår var klokken blitt mye og vi skulle hjemover. På veien tok jeg noen bilder, som jeg trenger i forbindelse med et bibliotekkort, i en fotoboks. Jentene sto utenfor fotoboksen og ventet mens jeg tok bildene. Da jeg var ferdig oppdaget jeg at jentene var borte, og det samme var vesken min. “Hehe, morsomt,” tenkte jeg og begynte å se rundt meg for å finne tullingene. De sto bak et hjørnet og lo godt av meg. De lo ikke så mye lenger når jeg spurte dem om hvem av dem som hadde tatt vesken min, ingen av dem hadde den og det gikk opp for oss at noen hadde stjålet den.. Oppløst i tårer over at vesken med min nye mobil, bankkort, nøkler og penger hadde blitt frastjålet meg gikk jeg rådvill opp og ned i gaten og bannet høyt. McKenna derimot løp etter en mann hun hadde sett løpende fra stedet noen minutter tidligere. Plutselig kom det en politibil forbi, jeg forklarte saken for politimennene og de ba oss om å sette oss inn i bilen og kjøre oppover gaten for å se om vi kunne finne vedkommende som hadde tatt vesken min. McKenna dukket plutselig opp med vesken min over skulderen og et trist ansiktsuttrykk. Jeg stormet ut av bilen og idet jeg grep vesken fortalte hun meg at alt var der, unntatt mobilen, bankkortet, nøklene og pengene. Altså alt det som var viktig for meg. Jeg åpnet febrilsk den lille sidelommen i foret av vesken og fant til min (unnskyld språket) helvetes store glede ALT sammen. Alt. ALT! Jeg grein enda mer og klemte enhver person rundt meg (i tillegg til McKenna, Maddy og den ene politimannen, inkluderer det de fem eldre skikkelsene som hadde samlet seg for å få med seg hvorfor den blonde jenta sto midt i gaten og gråt) for ikke å falle sammen.

Altså, bare tanken på å skulle sitte i Spania uten mobil og uten bankkort var nok til å få meg til å knekke. Og det gjorde det ikke så veldig mye bedre at om mobilen hadde blitt stjålet så ville det vært den andre stjålne på to måneder. Og at jeg sikkert ville fått en helvetes regning da familien hadde måttet bytte lås på hus og port her..

Men hvordan gikk det til at dette endte godt? Jeg aner ikke. Tyven hadde tømt ut vesken min på bakken og antakeligvis ikke fått med seg at det fantes en innerlomme med verdisaker i, og derfor bare løpt sin vei så fort som overhodet mulig. Jeg er lykkelig, men har fått meg en real lærepenge. Og en real støkk.

I går dro jeg og McKenna ut med de samme jentene som jeg dro ut med på Medio Año. Jeg dro til McKennas leilighet i nitiden og vi gjorde oss klare der. Det var så hyggelig å gjøre noe som minnet meg om hjemme. Å ordne seg sammen før fest er mer eller mindre tradisjon i jentegjengen.. og jeg savner det! Familien til McKenna liker meg visst veldig godt, kanskje fordi jeg fungerer som et oversettingsverktøy mellom familie og student, og har fortalt meg at jeg er velkommen til huset deres til enhver tid. Det er rett og slett utmerket for da kan jeg sove der etter jeg og McKenna har vært ute og rølpet!

Jeg og amerikaneren min gjør oss klare med yoghurt-masker. Ikke prøv dette hjemme; ansiktet ditt kommer til å lukte råtten yoghurt en god stund i etterkant..

Klokken tolv møtte vi de andre jentene på busstoppen og praten satt mye løsere denne gangen enn sist. Det var deilig! Jentene så på hverandre og lo og sa “qué cabrona” (“for en hore”) om meg, og det er praktisk talt det samme som å bli godtatt i gjengen (vet det høres kanskje rart ut, men slik er det altså..). Føles godt! 
Bussen som møtte oss på busstoppen var et syn verdt å se. Herregud, vi snakker langbuss så stappings at vi så vidt fikk plass innenfor dørene og vi ble skviset mellom diverse illeluktende og godtluktende, stygge, og pene, tykke og tynne mennesker. Det var en opplevelse. Bussjåføren droppet å plukke opp mennesker på busstopper som allerede var fulle, men stoppet for enslige typer. Hver gang en ny person skulle på gikk det klagesang og banneord gjennom hele bussen. Du kan bare tenke deg til hvilket rabalder som oppstod da bussjåføren stoppet for den mildt sagt overvektige typen som nettopp hadde kommet svettende ut av et treningssenter. Jeg var selvfølgelig så heldig å stå nærmest døren så resten av turen ned til Alicante sto jeg og tykkemann i tett, svett og lidenskapelig omfavnelse.

Da vi ankom Alicante gikk vi til trappene til slottet (som jeg tidligere har tatt bilder av da jeg gikk på fottur opp dit) og hadde botellón med resten av Alicantes ungdom. Som en påminnelse er altså botellón et spansk fenomen der ungdom samles i gater, på plaza’er og i parker og rett og slett drikker alkohol. Plutselig dukket politiet opp og stilte seg nederst i trappen og helte ut drikken til enhver forbipasserende. Det finfine er at det ikke finnes en annen vei ned enn den, forbi politiet, med mindre du har lyst til å gå hele veien opp til slottet og så ned igjen på en annen side. Altså; det finnes ingen annen vei ned. Drittpoliti. Det var heldigvis ikke verre enn at jentene måtte kjøpe ny drikke og vi måtte finnes oss et annet sted å være, men det var jo irriterende likevel. 
I lange timer satt vi jentene og sang, snakket tull og koste oss gløgg. Jeg hadde det topp og spansken gikk min vei! Etterpå gikk vi til El Barrio som var stappfull av mennesker i godt humør. Resten av kvelden bestod vel kort sagt av dansing på klubber, vandring i gatene, kosesnakk ved havnen og én euros burgere på BurgerKing. Da vi var hjemme igjen hadde vertsfaren til McKenna alt stått opp. Mer trenger jeg vel ikke egentlig si om det...  

Halla!

Veronica (som jeg sov hos sist), Adrianna, Vicky, Davinia, meg og McKenna

Gode jenter!!

Bra gjeng!!

<3

Davinia, meg, Rocío og McKenna <3

I dag er det festdag (La Hispanidad eller noe slikt) og vi har hatt naboer over på besøk. Det var veldig hyggelig å møte venner av familien, og vi spiste en absolutt herlig paella! Formen var kanskje ikke helt på topp, men det var stemningen! Jeg og Lucas har fått oss noen seriøst interne spøker og jeg klarte rett og slett ikke slutte å le. Godt!

Kan leve med det.

Planen i dag var egentlig å dra til Alicante å longboard’e, men det regner så det ble det ikke noe av. En av jentene fra i går, Vicky, sendte meg en skrekkslagen melding på Whatsapp for litt siden og sa at jentene skulle ut igjen ikveld og at jeg rett og slett bare måtte være med. Ja, det hadde vært dritgøy og jeg vil mer enn gjerne sosialisere meg, men hadde du hatt mitt hode i dag ville du skjønt hvor mye skrekk den meldingen satte i meg. Endte heldigvis med at jentene utsetter det da været ikke tillater hverken botellón eller gatevandring. Takk og lov.

Det blir heller en rolig kveld hjemme med familien og det passer meg utmerket!

Ha en herlig helg!