Jeg vet ikke om jeg ville foretrukket en langstrakt landevei fremfor denne krevende berg-og-dal-banen, jeg?

På lørdagen dro jeg og McKenna til Alicante. Det var veldig hyggelig! Vi startet med å gå rundt og shoppe, og endte opp med å stappe oss fulle av det beste det spanske kjøkken har å tilby (dog ikke på det beste stedet det tilbys). Vi snakker sjampinjong og skinke i tomatsaus, paella med sjømat og kylling og den erketypiske "flan" (karamellpudding). Vi var stappings og lykkelige. For meg er det jo supert å dra ut med McKenna selv om hun er utvekslingsstudent hun også. På det viset får jeg praktisert engelsken min, et språk jeg ellers ville ha glemt da spanjolene rett og slett ikke kan det. 

Da jeg kom hjem igjen oppsto det en litt rar situasjon da hele vfamilien skulle ut for å spise på restaurant, og satte igjen et hamburgerbrød med skinke til meg og ønske meg en god kveld... Okei, kos. Så da (etter å ha vasket soverom, bad, stue, trapp og gang som jeg må gjøre hver lørdag) satte jeg meg i sofaen med spansk "hangover" i dvd-spilleren og trøstespiste peanøttsmør (da det er det eneste jeg har av egen mat for tiden). Det var, vel, en mindre hyggelig lørdagskveld.. 

Sendte oppmuntrende bilde til m&p på lørdagskvelden..

Dagen etter sto jeg opp tidlig med nytt og friskt mot; jeg skulle møte foreldrene til min norske bestevenninne (som bor i USA dette året)! Jeg kom meg på sykkel inn til San Vicente, med buss ned til Alicante, så med tog til Benidorm og derfra med taxi opp til Albir. 

Togtur langs havet

Fra toget (finere i virkeligheten enn på mobilkamera da..)

Jeg lyver ikke når jeg sier at øynene tåret opp da jeg så Kari og Helges kjente og smilende fjes i lobbyen på hotellet. Det var nesten så jeg ikke visste hvordan jeg skulle bruke norsken min eller hvordan jeg skulle oppføre meg, men ti minutter inn i møtet var alt tilbake til normalen. Det var så hyggelig!! Vi gikk opp på hotellet og hilste på bestemoren til min venninne som leier en leilighet her hele vinteren (hun er på sin attende vinter her nede!). Der finnes det norske kanaler, norsk mat, norske mennesker, norske butikker, norske barer, norske alt mulig! Det er rett og slett et lite norsk samfunn hvor gjerne eldre møtes og bruker ellers kjedelige dager i trauste vinternorge, sammen i Spania. Etter å ha snakket og sett litt norsk tv (aldri før har "Gøy på Landet" vært så gøyalt) gikk vi ned til stranden og spiste quesadillas con pollo og bocadillos con jamón serrano. Mmm. Tiden fløy og vi hadde en haug å snakke om! Vi spankulerte, så på byen, spiste Napolitanas con choco (som jeg hadde tatt med som ei litta gest), drakk te, snakket norsk, så litt mer på tv og nikoste oss. For meg var det hele litt religiøst merker jeg. Det var så herlig, så hellig å være en hel dag med mennesker jeg holder kjære fra selve hjembyen Ås.  
Vi avsluttet dagen på indisk restaurant hvor vi proppet oss med de beste retter huset hadde å tilby. Jeg hadde ikke vært så mett på lenge (vel, egentlig siden dagen før da jeg forspiste meg på paella og flan)! Plutselig var all maten spist opp og taxien sto opplyst utenfor restauranten. Jeg kviet meg sånn til å gå ut døren, ta avskjed og sette meg med kursen for Alicante for å dra "hjem" igjen, men det var uunngåelig. Tårene sprengte på.

Albir

Quesadillas namnam

<3

Birdybirdy namnam

 På hjemveien fortsatte tårene og renne. Jeg hadde fått med meg to gigantiske poser med forskjellige greier både fra mamma og pappa og fra Helge og Kari.. og Hanne. Du tror ikke Hanne, min bestevenninne, hadde husket å si til sine foreldre at jeg elsker Jarslberg og at de måtte ta med noen pakker til meg? Å joda, nå sitter jeg med 750 hellige gram Jarlsberg i kjøleskapet og jeg akter å nyte hvert eneste ett av dem. Jeg fikk også smash, melkesjokolade, Marianne-drops og Nidars Julefavoritter (som allerede nærmer seg halvtom), så jeg tillater meg å påstå at jeg har en herlig bestevenninne og noen herlige bestevenninne-foreldree!! 
Mine egne foreldre er ikke så verst herlige de heller og sendte ned alt mulig som jeg i hytt og pine har bedt dem om; ladere, mobiler, ørepropper, grøtpakker, tacokrydder, julekalendere, klær, bøker og ikke minst, julegaver. Fire lekkert innpakkede julegaver med søte kort som jeg på ingen måter kommer til å vente 59 dager med å åpne opp! 
Jeg er så glad, så glad, så veldig, veldig glad i dere alle sammen! 

og glem ikke 750g jarslberg!! TAKK!

Da jeg kom hjem tok gleden dessverre slutt og noen heller vanskelige og triste timer tok form. Jeg vil ikke gå i detaljer, men jeg kan si så mye at det ikke er full klaff hjemme med vfamilien. Det at det er vanskelig hjemme og at jeg hadde tilbrakt mange fine timer med norske venner ble for mye for meg og jeg brøt litt sammen. Jeg måtte blant annet dra hjem fra skolen idag fordi øynene mine hadde hovnet opp av for mange, salte tårer. På søndags formiddag satt jeg stolt og fortalte om hvordan jeg følte at jeg var over den emosjonelle kneika, idag kan jeg ikke si annet enn at jeg iløpet av mitt opphold ikke har vært lengre nede. Utveksling kan være beinhardt.
Men ikke fortvil, det går bedre nå. En times skype med pappa, noen oppmuntrende ord fra venner, en hel del Jarlsberg og Nidars Favoritter, og en film med popcorn til sammen med vfamilien har lettet litt humøret. Imorgen skal jeg gå på skolen med hevet hodet og øyne som ikke minner om rødsprengte, bie-stukkede asiater øyne!