villaJOYosa!!!

Så tacokvelden min ble ikke helt som jeg hadde ønsket den. Folk kom sent, gikk tidlig og det ble ikke noe filmkos, men de likte i alle fall tacoene mine i det minste da. Skal godt gjøres å IKKE like norske tacos!

Lørdagen dro jeg tidlig til Villajoyosa for å møte Hannah ( Hannahs videoblogger ) som er utvekslingsstudent i Madrid.

Alicante fra toget

Når dette er utsikten fra toget er det plutselig ikke så kjipt å ta tog.

Hannah var en langhelg i det nydelige sommerhuset til et spanskt vennepar av sin norske familie, og de var så greie å invitere meg med! De hadde vært i Al Faz del Pi, en en liten norsk koloni i Alicante, og kjøpt brunost og gulost, så jeg fikk meg en herlig norsk frokost. Etter frokost dro vi på stranden, og selv om jeg for lengst har innfunnet meg i at det er blitt vinter ble jeg overtalt av Hannah (og solen) til å dra av meg tøyet og spasere i vannkanten. Hannah badet til og med.. la chica está muy loca. Var så hyggelig å bare sitte og prate skit med en nordmann igjen. Helt uanstrengt, helt uten språkbarrierer, helt skjønt.

Namnamnam

Hannah bader!

Villajoyosa, folks!

Venneparet reiste i følge av en haug venner fra Madrid og de er alle supersporty. Vi snakker om fjellklatrere, om alpinister og om løpere, altså noen ordentlige tøffinger. Etter vi hadde vært på stranden dro vi for å møte de andre som klatret i fjellvegger som om veggene skulle ha ligget parallelt med bakken. Syke mennesker. Enda sykere var de fire hippiene ikledd lilla kordfløyelsbukser, dreads og crocs som klatret opp fjellveggene uten sikring, barbeint og superhøye. Ikke høye som i høyde, men høye som i at de satt og røyket hasj fra trepipene sine. Vi lo så godt. Det er typer det!

So hardcore

Blitt høst i Spania også!

Senere hadde vi den deiligste kyllinglunsjen i det fineste sommerhuset med den vakreste utsikten. Jeg og Hannah istemte at vi kunne bodd der. Uten vanskeligheter.
Senere på kvelden ble det hyggeprat i sengen, churros dyppet i ekte sjokolade på Valor (viktig sjokolademerke i Spania) café i Villajoyosa og stormiddag med kanskje femten til bords da familien inviterte venner fra alle kanter. Sånt synes jeg er så hyggelig! For første gang følte jeg en litt sånn typ spansk stemning som jeg bare kunne forestille meg før jeg kom hit til Spania.
Å legge seg den natten var noe av det hyggeligere jeg har gjort på lenge. Vi lå i samme "lille" seng og pratet til søvnen tok oss, spoonende selvfølgelig. Jeg holder jo, som dere antakeligvis ikke visste, verdensrekorden i spooning (sammen med resten av Ås som deltok på verdens største spoon (?) utenfor rådhuset 2. oktober 2010, høhø), så det var deilig å endelig få spoone litt igjen!

Spoone-buddy

Valor café

Fritert kakedeig dyppet i sukker og sjokolade!

Dagen etter våknet jeg opp til rykende varm te og ristet grovbrød med brunost. Sikle, sikle... Sikler mindre når jeg tenker på at spanjolene spiste brunosten på brødskive med olje og tomat, men hver til sin smak eller hva?
Kl ti var vi på plass i Finestart, en landsby et steinkast fra kysten, der det var arrangert et stort løp for sporty spanjoler (og han derre helvetes italieneren som vinner hvert år da..). Alle i følget hadde startnummere og skulle opp 1000 høydemeter på tre kilometer til toppen av Puig Campana. Altså i gjennomsnitt 33% helning. Ikke for pyser. En i følget, Paco, spurte meg plutselig på startstreket, ti sekunder før han skulle løpe; "Marianne, du skal ikke være med du da?". "Jo," sa jeg, rev av meg overflødige gensere og løp opp med ham. Eller opp og opp. Kom meg vel maks 200 høydemeter før lungene kollapset, hjertet hoppet ut av brystet og beina skrek nei. "Paco, fortsett uten meg, du" presterte jeg å få hvisket mellom hikstene etter luft, og han ga meg et imponert smil før han løp videre. Var så hyggelig da han idag sendte meg en hilsen og sa at det var den beste starten på et løp enhver kunne ha hatt. Sånt er stas! Jeg fortsatte videre oppover, gående riktignok, til jeg kom til et sted med en fantastisk utsikt. Det var helt fantastisk deilig å sitte og se utover, forbi Alicante i sør og forbi Benidorm i nord. Merk mine ord; Puig Campana skal bestiges før jeg forlater spansk jord!

Fikk meg tskjorte som bevis på at jeg løp og som minne for livet!

Puig Campana i bakgrunnen

"Hannah, jeg vil peke på toppen! Du vet sånn Eiffeltårn opplegg" Ikke vellykket.

Ut på tur, dritasur

Nordmann for f...

<3

Etter løp og dusj og pakking tok vi turen ned til en restaurant i havnen i Villajoyosa. Vi spiste et helt herlig måltid som var Arroz (ris i suppelignende væske) med sjømat og noe jeg og Hannah ikke kunne bli enige om var hummer eller kreps. Jeg holder fortsatt på at det var krepes, Hannah! Vi avsluttet så med tidenes ostekake, og bare minnet av den fremkaller ufrivillige hoderykninger og sikling. For et måltid, for en helg!

Å komme tilbake igjen til virkeligheten var jo, som forventet, ikke kjempestas. Skolen idag var uvanlig lang og kjip, leksene ekstra tunge og uforståelige og psyken kanskje ikke helt der den burde være.
Men nå gjenstår bare 17 dager med eksamener og slit, og så bærer det avgårde til langhelg i Granada!

Tilbake til virkeligheten!