Mc'ern til frokost, kjærlighet i brystet, smerte ut til tåspissene

Nok en uke er passert - og denne fortere enn noensinne. Jeg tror ikke jeg har ikke hatt en eneste uke her nede i Spania som har vært lik den forrige. Det er noe med det at når en kun er her for ti måneder så må en gjøre det meste ut av det. Slik føler jo selvsagt ikke spanjolene det med tanke på at de bor her og mest sannsynlig skal fortsette med det i herrans år. Dermed har det blitt slik at jeg har funnet meg likesinnede, gjort ting på egenhånd og tatt enhver mulighet jeg har fått til å gjøre noe nytt - med både kjente og ukjente. 

Sist helg møtte jeg altså Kari, mammahanne, og Tora, bestemorhanne, i L'Albir like ovenfor Benidorm. Det var så utrolig hyggelig å være med dem igjen. Sist gang vi såes var for to måneder siden og vi var alle enige om at tiden virkelig hadde flydd siden den gang. Lørdagen var vi i leiligheten til Tora og så på norsk TV, drakk cava og koste oss i hverandres selskap. Om kvelden spiste vi treretters herremåltid sammen med resten av hotellet. Tora bor i et slikt hotellkompleks hvor du leier en leilighet over en lengre periode tid (i hennes tilfelle nesten et halvt år) og det finnes virkelig et fellesskap der. De fleste som leier akkurat der er eldre, pensjonerte og gjerne nordmenn. Og vet du, de har det så hyggelig. De drikker vin fra morning til kveld, spiller bocha, flørter med de ansatte og har det hyggelig sammen i varmen istedenfor å kanskje bli sittende litt ensomme i hver sin leilighet i kalde Norge. Jeg gir det to tomler opp. 

Da de eldre etterhvert skulle begynne å danse og rølpe, trakk jeg og Kari oss tilbake for å se på "Hver gang vi møtes". Wow, som norsk fjernsyn grisebanker det spanske. 

NAM

Dagen derpå kom jeg og Kari oss tidlig opp, spiste egg og bacon til frokost og løp avgårde på marked. På markedet fantes det en hel haug med ting fra mat til kunst og fra klær til tepper. Det var gøy å gå rundt sånn og se. Vi kjøpte herlige mandariner, jeg fikk meg en saftig, norsklignende brød, Kari kjøpte bilder, blomster og putetrekk, og selvfølgelig prøvde vi oss på noen lokale donuts og kaker. Ordentlig gøy!
Vel hjemme igjen spiste vi norske karbonadesmørbrød med stekt løk, så litt på TV og slappet av. Så kom Tora med den glimrende ideen at vi skulle ta turen til Benidorm for å se oss litt rundt og spise middag der før jeg nok en gang måtte hjem igjen. Da satte vi oss i en taxi til Benidorm og ble gående rundt i gatene op på strandpromenaden der. Ikke en spesielt fin by, men det var fint å ha sett den! Kari vet at jeg er svak for indisk så vi gikk og gikk til vi endelig fant en indisk restaurant hvor vi ble de eneste kundene hele kvelden. Vi fikk kjempegod mat og det var ikke så verst å ha hele restauranten for seg selv heller. 

Da jeg i åttetiden måtte sette meg på toget hjemover igjen var jeg selvfølgelig litt tung om hjertet for de betyr mye for meg. Men som vi hele tiden fortalte oss selv og hverandre så er det ikke lenge igjen før vi sees igjen; både vi, Hanne, mamma og pappa, alle. Det blir fint, det.

Sandkunst i Benidorm

<3

Jeg var kanskje litt redd for å havne nede i kjelleren etter å ha vært med herlig kjentfolk igjen, men det gjorde jeg altså ikke. Det var snarere tvert imot - jeg var fylt med en ny gnist og vilje. Det hadde kanskje noe med det Kari, mamma og pappa hadde utstyrt meg med; jarlsberg, brunost, skinkeost, bixit havrekjeks, sjokoladeplater, leverpostei, masse fine klær i bursdagsgave (fra Kari og familie), smykker (fra Kari og Tora), "Snømannen" på norsk, og jegvetikkehva. TUSEN TAKK! (men nå er det nok, for jeg eter og eter og eser og eser..)

Mandag dro jeg til Maddy etter skolen og vi så på film og spiste norsk sjokolade. Senere var det volleyballtrening som ikke ga meg annet enn vondt i beina og et hat-forhold til sporten. Tirsdag etter skolen klippet jeg håret, som ble forferdelig, og jeg kjøpte meg brød fra Lidl (sånne nødvendigheter du må huske på å kjøpe inn når du ikke bor i en familie! Neimen, vent, jeg bor da i en familie...). Etterpå dro jeg nok en gang til Maddy og vi så på nok en film og spiste nok en sjokolade. Måtte utnytte den siste tiden vi hadde sammen vet du, vel. Onsdagen studerte jeg og senere dro jeg volleyballtrening som endelig ga meg et gledelig utbytte; litt latter og noen gode klemmer. 

Tordagen dro jeg og Maddy til en liten by litt lenger oppover Costa Blanca som heter Villajoyosa. Jeg har vært der en gang før, da sammen med Hannah fra Norge som bor i Madrid, så jeg visste at det ville være et fint sted å dra, og spesielt fordi det ville være marked der. Toget var forsinket så vi fikk tid til å spise frokost på McDonalds først, som vi i evigheter har tullet med at vi skulle gjøre. 

Gjør mccern classy

To medium kyllingmenyer senere dro vi med toget oppover kysten. Togturen i seg selv er jo så fin, og ikke minst i godt selskap. Vel fremme gikk vi rett til markedet hvor vi kunne finne alt mulig av mat, klær og småtterier. (Stjålet) Chanel-sminke, friske mandariner, billige klokker, helstekte kyllinger, krydder, sko, truser og vaskemiddel. Du kan gå rundt og titte en stund for å si det sånn. Vi endte opp med å kjøpe oss en halv stekt kylling (ikke en halvstekt en, men en halv kylling som var stekt), mandariner, moreller, jordbær, brød, donuts, tørkede tranebær, sjokoladekake, og en klokke hver. Vi går for maten som vanlig. Deretter gikk vi ned til stranden og satte oss på promenaden og spiste. Vi vet å kose oss. 

On the train yall

<3

Solen skinte, varmen tok, maten smakte og livet var godt. Livet var faktisk så godt at vi i et øyeblikk av galskap rev av oss klærne og løp ut i det store, kalde middelhavet. Vi lo oss skakk mens bølgene rev oss overende og de eldre turistene så på oss i vantro. Joda, det var kaldt, og neida, skulle nok ikke hatt på hvite truser den dagen, men ellers var det sabla herlig.

Etter å ha latt vinden blåst oss tørre og solen varmet oss opp litt, tok vi klærne på og begynte å vandre rundt i de utrolig sjarmerende gatene. Husene er smale og tettbygde og hvert og ett av dem er farget i sin egen farge. Utrolig kult. 

Senere satte vi oss i et lekestativet i en park og spiste medbrakt brødskive med brunost på (Maddy har fått en forkjærlighet for brunost). Vi satt der til det ble kaldt og solen var på vei ned. Jeg er så glad i den jenta og alt det vi gjør/har gjort sammen.

Igår var Maddys aller siste skoledag og jeg tror vel ikke jeg kunne ha misunnet henne mer for det. Spansk skole er ikke mye å skryte av, gitt. Noen søte ord ble sagt, noen gode klemmer gitt og noen fine avskjeder gjort før jeg og Maddy gikk hånd i hånd ut av skolen en siste gang sammen. Var nesten så jeg ble litt sentimental.. nesten. Var jo ikke som om jeg tåret opp eller noe..

Fredagskvelden hadde jeg volleyballkamp på hjemmebane. Laget mitt er ikke det mest motiverte, og det hjelper lite på at vi alltid taper kampene våre. Derfor var det en sabla stor opptur å endelig faktisk vinne 3-2 set mot et antatt veldig godt lag. Det ble mye skrik, latter og klemmer! Bra greier. 

Etter kampen var ferdig dro jeg flyvende til Maddy, dusjet der og gjorde meg klar så vi kunne gå ut en siste gang sammen. Nede i Alicante møtte vi "The Blond Team" som er Lisa fra Norge og Laura og Stina fra Finland. Utrolig bra jenter. Vi unnagjorde Café de la Sal, el Directo, La Quinta Avenida og ALLE gatene i el Barrio og utkanten, før vi endte kvelden på McDonalds. Det ble en bra kveld med gode jenter, spanske guttebasser og fin stemning. 

Mitt nye hår..

Da vi så var hjemme igjen la vi oss begge to i sengen til Maddy og sov der ved siden av hverandre, fullt bevisste på at vi var inne i våre siste timer sammen.

Det ble på tide å dra ned til togstasjonen for å virkelig si hadet for siste gang. Vi kjørte ned til Alicante, jeg og Maddy i baksetet med hendene flettet og øynene tårevåte. Uvirkelig. På togstasjonen ventet alle Maddys spanske venner på henne for å si hadet de også, utrolig søtt gjort. Jeg og Maddy sto vel igrunn bare og holdt om hverandre en times tid før toget sto på perrongen og Maddy måtte ta sine siste farvel. Vertsmor hulket, spanske venner gråt og jeg sto der lammet mens tårene silte. Orker ikke skrive mer om det for nå kjenner jeg at jeg tårer opp igjen…

Det var i alle fall hardt, hardt, hardt. HARDT. Au, jeg har vondt i hjertet.

Føl min smerte

<3

Da jeg kom hjem igjen fikk jeg ordentlig kjeft av vfar fordi jeg hadde glemt å ta ned søppelet fra rommet, jeg strigråt og jeg gikk rett og slett bare opp på rommet og gjorde meg klar for å dø. Og døde, det gjorde jeg. Noen lange, lange timer oppe på rommet, alene. Så sov jeg litt og senere snakket jeg med spanske venner, utvekslingsvenner og familie, og da kom jeg sakte, men sikkert tilbake til liv igjen.

I dag startet jeg dagen med å gå meg en lang tur med musikk i ørene. Det hjalp litt. Så dro familien sin vei fordi de skulle i familieselskap, og siden jeg ikke er en del av familien fikk jeg jo selvfølgelig ikke være med. Dermed har dagen gått med til å spise, snakke med folk som har oppmuntrende ord å komme med, til å studere, og til å komme opp med nye ideer, ønsker og planer for mine siste fire måneder her. Jeg trenger en liten forandring nå, og om jeg har lykken med meg så kan den forandringen kanskje komme nå snart. Dere skal holdes oppdatert.

Spansk gjerde, føler jeg sitter på det