Fiesta, siesta, paella, playa y carnaval. Blir ikke stort mer spansk enn det!

Hallasann

Shoppingen tok av på fredag. Vi snakker salg av salget som var salg av salget. Jeg kom hjem med flere poser enn jeg kunne bære, men for å kompensere var ikke lommeboken fullt så tung lenger.

Ah, så glad a gitt

Det var allerede blitt sent og jeg hev på meg noen filler før jeg løp avgårde for å møte Lisa, Laura og Stina der hvor de bor (litt utenfor sentrum). Vi dro på en liten, lokal restaurant og spiste fritert blekksprut, patatas bravas og  bocadillos. Hygge. Senere dro vi ut i El Barrio, men da det allerede var sent og vi ikke ville betale spenn for å gå inn og vorse et sted ble vi sittende ute og hadde vår egne lille botellón. Det var finfint frem til herr smukk-politimann kom og helte ut det vi hadde av drikke og fortalte oss "turister" at det var ulovlig å drikke i gatene i Spania. "Aah, det visste vi ikke. (blunkblunk). Lo sentimos mucho (smil, blunk, smil)".
Vi var innom en god del steder, danset, snakket med folk i gatene, møtte kjentfolk og koste oss. Var på KFC med Lisa før hun skulle hjem, dro til El Puerto (havnen fylt med utesteder) med Stina og Laura, dro både hit og dit, og opp og ned med Stina etter Laura hadde dratt, og gikk så hjem på morgenkvisten de fem minuttene det tar fra El barrio til leiligheten. Var en bra kveld! (Hadde ikke batteri på mobilen så noen bilder kan jeg dessverre ikke vise frem..)

KFC FTW MOFO

Dagen derpå sto jeg opp, så på TV med Boris og dro til en venninne av vmor med resten av familien. Der var hele slekta samlet inne på et lite kjøkken over to gigantiske paellapanner. Mange kyss, mange klemmer og mye hygge. Elsker at det er mye familie og sammenkomster i denne familien! Bare utrolig synd at så godt som hele slekten drar tilbake igjen til Chile på tirsdag.. Men de har alle sammen sagt at nå har jeg sted å bo om jeg en gang skulle dra til Chile, og det tenker jeg å ta dem opp på!

Før jeg fikk tid til å spise paella måtte jeg løpe avgårde for å sette meg på bussen opp til universitetet. Kamp mot Gandía sto for tur og jeg var for en gangs skyld gira på å spille. Kampen gikk flotters med en 3-0 seier. Det var noen sinna spansketryner som "takket" for kampen etter tap, og det gikk faktisk til de grader at de beskyldte oss til dommerene for å skulle ha fysisk slått dem under takkingen. Søtt.

Dusj, smink, løp. Ned igjen med bussen og rett til familieselskapet hvor de gode voksne hadde spart deilig paella til meg. Da ble det god spising i godt selskap. Alle ble så overasket over hvor godt jeg og vmamma gikk sammen etter kun én uke. De mente alle at det virket som om vi skulle ha kjent hverandre i evigheter, og sånn føler jo vi det også igrunn.
Etter å ha vært med familien en god stund dro jeg ut med Daniel fra klassen. En god stund har han og hans kirkegjenger-venner vært på nakken min om at jeg må komme og besøke dem igjen (var der en gang i september/oktober) og på lørdag hadde jeg ikke så mye valg da jeg plutselig fikk melding om at de sto utenfor leiligheten min og ventet på meg. "Okei da, la oss dra og lese noen bibelvers og synge noen salmer," tenkte jeg. Bilturen opp til kirken var noe for seg selv: kjekke spanjoler med caps og hettegensere som snakket høyt om fest og fanterier mens de sladdet rundt med bilen. Jeg lo. Så kom vi inn kirkedøren og de ble stille, satt seg i en ring og sang med på dype kristne salmer med øynene lukket, munnen vidåpen og intensiteten på et skremmende høyt nivå. Jeg måtte bare smile. Innimellom salmene var det being og jeg satt med øynene vidåpne og studerte dem alle. Ungdommer som meg, alle med hodene bøyd og hendene foldet, beende med hele sitt hjerte til noe som jeg hverken kan se, høre, fantasere og eller tro på. De drar til den kirken hver fredag, lørdag og søndag, og mange av dem nesten hver dag etter skolen også. De har sitt egne lille samfunn der og de har det utrolig bra sammen. Og de har det utrolig bra med Gud, hvem nå han er for en. De er vidt forskjellige fra meg, men så når beeing, salmesyngingen og prekenene er ferdige og vi samles for å spise litt og bare prate så er de ikke så forskjellige likevel. De er ungdom, men en type ungdom som foretrekker å synge salmer og be en fredagskveld fremfor å gå ut og feste og danse. En underlig og fjern tanke for meg, men det er morsomt å se hvor ulike man kan være - og at man går så godt overens likevel.

Søndag sto jeg tidlig opp, fikk egg-i-koppen til frokost og hastet avgårde til stranda med pledd og geografibøker. Å studere på stranden var alltid en drøm jeg hadde før jeg dro på utveksling og nå kan jeg endelig realisere den. Det føles sabla bra kan jeg fortelle deg.

Indre ro

Til lunsj ble det deilig Arroz og diverse nammenam, deretter en liten siesta, TV-titting og så en tur ut på café med vmamma, hennes søster, hennes søsters ektemann, deres venninne, deres venninnes søster, og nok en venninne. Det var ikke noe sånn "skal du ha noe så kan du kjøpe det der borte"-opplegg, neida, her fikk jeg pannekake med sirup og krem og cappucino uten engang å ha sagt ett ord. "Til meg? Hæ? Men? Åhh... TAKK!" De skjønte ikke hva jeg takket sånn for, "er jo det vi skal ha, hva varre du tenkte deg a? Smulene?".
Superhyggelig med god mat og godt selskap. Da cafeen stengte klokken ni var det ikke snakk om å gå hjem, da ble det vandring i gatene, tusen bilder og senere mer kaffe, cola og "mate" (argentinsk/chilensk te) i leiligheten til en av venninnene. I elleve-tiden subbet vi hjemover etter mer latter, lesing av hender (skal visstnok finne min ekte kjærleik når jeg fyller tredve og "spåersken" var meget vag på å fortelle meg hvor langt liv jeg får...) og uendelige kopper te. ENDELIG hr jeg kommet til et folk som ikke mener at te gjør den nervøs. Spanjoler ass.. Heia chilenere! Fikk enda flere invitasjoner til å komme å besøke alle sammen i Chile når jeg enn kan. Vmamma sier at når hun skal dra dit på ferie med Borris så må jeg bare være med så skal vi ha bålkos på stranden, gode rytmer og sene kvelder! Ojalá..

Klarer du å finne meg?

Vmamma posin' it

Mate og fin vmamma!

Nok en gang en ny uke. Det som møter meg nå er tre dager streik (tirsdag, onsdag og tordag), men har prøver HVER eneste av de dagene så jeg blir uansett nødt til å dra meg opp til skolen.. Imorgen drar jeg bare for å gjøre historieeksamen kl 1400, onsdag drar jeg hele dagen (for læreren har sagt vi må velge mellom streik eller skole+eksamen) og torsdag gir jeg blanke (rolig, er bare en engelskeksamen som jeg ikke engang får karakter på) og holder meg hjemme. Blir en kort uke har jeg følelsen av. Fredag skal vi søren meg spille volleyballkamp i Castellón. Castellón er, vel.. langt unna. Vi snakker rundt fire timer i buss for å spille én kamp for så å returnere igjen. Blir uten tvil i bra selskap og forhåpentligvis en heidundranes bra kamp!!

På lørdag er det karneval og jeg skal kle meg ut sammen med mine kjære spanjoler. Jentene har alltid pleid å kle seg ut utfordrende og leke med gutta, men i år, det året jeg er her, så skal vi altså ikke det. Nå skal vi være menn. Menn i strømpebukser, truser og kapper. Vi skal være Capitán Salami fra den kjente serien "Lo que se Avecina" (typ hotel cæsar, bare morsomt). Og ikke nok med kostymet, vi skal også gå rundt og spørre folk "quieres salami?" (vil du ha salami?). Det var ikke helt sånn jeg forestilte meg at jeg skulle kle meg ut på mitt første spanske karneval. Jeg hadde jo kanskje tenkt litt i de baner nordisk gudinne, vakker viking, tapper budeie, frisk same eller sexy lakseoppdrett-driver. Men nå skal jeg altså spørre folk om de vil ha salamien min.. Jaja, close enough. Realt spansk karneval i alle fall!